Det er ensomt å være lærling!

Hei! Så fint at du skriver inn til oss, og forteller hvordan du har det.

Jeg er helt enig med deg, jeg synes at det snakkes alt for lite om. Det er jo som du selv skriver, at man har et naturlig miljø man er i, hvor man er med oftest de samme folka gjennom mange år.

Når man da går ut av VGS eller blir lærling, så er man "poof" ute av det miljøet, og kan oppleve at man står veldig ensomt ute i verden.

Det å være lærling kan være både spennende og lærerikt det, men det er jo gjerne flere som er eldre enn seg, og ikke et naturlig "vennskaps" miljø alltid på fritiden.

Så jeg forstår godt at du kjenner på disse tingene. Kunne det være sånn at det er en eller to du gjerne kunne ta kontakt med fra den gamle skolen? Er det noen du liker å være med, eller som du hang med litt før? Eller kjenner du at det er mer et avsluttet kapittel?

- Jeg forstår at du gjerne ønsker at de skal ta kontakt, men det hender at folk er litt passive eller at de er litt oppi "seg og sitt". Da kan det være at den personen blir veldig glad hvis du tar kontakt og spør om dere skal finne på noe.

Når jeg leser spørsmålet ditt så føler jeg på det at du kanskje kjenner på at det er få muligheter for bedring i sikte. Der er jeg ikke helt sikker på om jeg er enig med deg.

Jeg kjenner til flere som har kjent på ensomhet og alenehet, og ikke helt visst om de noen gang kommer inn i et miljø som passer for dem. Også skjer det, at de opplever at de er og deler et felleskap hvor de kan være fullt og helt seg selv.

Fellesnevneren for disse opplevelsene hører jeg ofte er at man starter på en fritidsaktivitet, i en forening, eller at man møtes via en felles interesse. Gjerne noe man kjenner litt "lidenskap" eller glede for.

Når det er noe man liker å gjøre, så er det lettere at man fortsetter å gjøre det - og da blir det også lettere å danne varige relasjoner med de som er der.

Nå vet jeg at man ikke alltid har tid til å gjøre alt man har lyst til, men kjenn etter og utforsk i deg selv, om det er noe du kunne ønske å drive med.

Så kan det å gjøre frivillig arbeid være en fellesarena, være besøksvenn for eldre, eller det å laste ned en venneapp og utforske den.

Her trengs det at man gjør en del innsats, og jeg forstår at det kan være et ork... samtidig så er det å ta initiativ til å være sosial en av de beste måtene å bekjempe ensomhet på.

Jeg er enig med deg at det ikke er en setting hvor du blir plassert i et miljø hvor man kan la det surre og gå og ha det bra i det. Men du kan også skape et godt liv for deg selv, med et miljø rundt deg, som kan vare og utvikle seg over tid, og være verdifullt for både dem og deg.

Håper noe av dette var til hjelp. Ønsker deg alt det beste og sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.