Jeg har drukket alkohol og er muslim

Jente, 16

Hei, jeg er muslim og har drukket alkohol jeg kjenner ikke på noe anger eller noe. Det som var greia er at jeg var på natt til 1 mai med en vennegjeng og jeg drakk. Jeg ville ikke at noen av guttene i klassen skulle få vite det, men det har kommet ut og det skjønner jeg siden det er en liten bygd og alt kommer ut. Jeg ble kommenter på «er ikke du muslim?» «hvorfor drikker du?» og da skjente jeg på anger når folk kommenterte. Det som gjør det ekstra vanskelig er at det er en muslim i klassa mi og han er mye strengere i religion en det min familie er. Mamma vet at jeg drakk og hun ble ikke sur men litt lei seg og skuffa, jeg får nesten ikke ut lenger ikke på bursdager overnattinger eller no får lov til besøk av å til, men mamma tror det er alkohol overalt og jeg vil drikke og det er ikke en anger jeg har kjent på men føler det når mamma er streng på hvor jeg skal og når det er folk i klassa som har kommentert på meg og at det er en muslim i klassa.

Svar

Hei, og takk for at du tar kontakt med ung.no

Du skriver at du har drukket litt alkohol og egentlig ikke angrer, men får likevel en dårlig følelse. Det er ganske naturlig at man får en slik følelse når man har gjort noe som man har lært at man ikke skal. Da kan man få dårlig samvittighet, selv om man ikke angrer på det man gjorde. Det kan også handle om at man ikke vil skuffe noen, i ditt tilfelle, å skuffe mamma eller at man får kommentarer på det man har gjort. Når man er ung så er det helt naturlig å ville prøve ulike ting, det er mange ting som frister, og man vil kanskje også gjøre det samme som andre gjør, eller være en del av venne-gjengen.

Når det kommer til religion, så kan det være mange regler å forholde seg til. Samtidig så er det rom for å tolke og praktisere religionen slik som man selv vil. Det er mange muslimer som drikker alkohol, og det er mange som ikke gjør det. Akkurat som at det er noen som ber mange ganger om dagen, andre gjør det ikke. Det er viktig at du finner din egen vei og gjør opp din egen mening om hvordan du vil praktisere din religion. Det er også lov å ikke ha en religion. Så det kan du også si til han i klassen som er mye strengere enn deg, og som har meninger om hva du skal gjøre eller ikke, fordi du er muslim. Si at det er dine valg og det har du rett til å gjøre.

Du skriver at du har fått det mye strengere hjemme, og ikke får delta på bursdager osv. Det kan jo være fordi mamma er skuffa og ikke stoler på deg like mye lenger, det kan også være at hun er redd for at det skal skje noe farlig med deg og vil passe ekstra på. De fleste foreldre vil gjerne vite hvor ungdommene sine er og hvem de er sammen med, for å kjenne seg tryggere. Kanskje kan mammaen din også snakke med foreldrene til vennene dine, for å vite mer om hvem de er og hvilke regler og grenser de har. Kanskje om du forteller henne enda mer om hverdagen din og vennene dine, så vil hun bli roligere.

Det er også fint å fortelle henne hvorfor det er viktig for deg å være med på bursdager, overnatting eller andre ting som skjer. For det er vondt å ikke kunne være med eller ikke få gjøre det som er vanlig i din alder. Og så kan dere kanskje bli enige om noen felles regler og gjøre noen avtaler om som gjør at hun føler hun kan stole på deg.

Hvis det ikke hjelper eller endrer seg, så er det fint å snakke med noen du stoler på som kan hjelpe deg. Det kan være helsesykepleier, rådgiver eller mangfoldsrådgiver på skolen din for eksempel.

Jeg ønsker deg lykke til med praten!

Vennlig hilsen mangfoldsrådgiver (IMDi) i samarbeid med ung.no

Besvart: 8.5.2025