Nesten hele livet mitt har jeg følt meg utenfor

Hei

Det er ikke en god følelse å kjenne på at du blir utestengt. Det er fint at du søker hjelp og har forsøkt å snakke med bestevenninnen din om det du føler på. Det kan være at bestevennen din oppfører seg slik siden hun gjerne vil være en del av gjengen og ikke skille seg ut.

Jeg vil råde deg til å snakke med noen du stoler på om det du føler på, eks en forelder eller helsesykepleier på skolen. Helsesykepleier har taushetsplikt. Det er viktig at noen voksne vet hvordan du har det, og det kan hjelpe å lufte tankene sine høyt. Hvis du synes at det er vanskelig å vite hvordan du skal gå frem for å snakke om dette, kan du gjerne vise spørsmålet som du sendte inn:)

Siden du opplever at andre har vennegjenger, kan det være en idé å ta initiativ til å være med én av gangen. Er det én du føler at du har ekstra kontakt med og som det er litt lettere å finne på noe med? Kanskje de andre tar mer initiativ til å være med deg når de ser at denne personen trives sammen med deg? Det tar gjerne litt tid å få nye, gode venner. Tenk at du i første omgang skal ta initiativ til å bli kjent og fortsette å være grei og hyggelig mot de andre. Det kan være at du i starten må ta litt ekstra initiativ for at andre skal skjønne at du ønsker å bli kjent. Ved å bli kjent med noen, åpner det seg gjerne muligheter for å bli kjent med flere gjennom de.

Lykke til! Jeg legger ved noen artikler som kan være fine å lese.

Hilsen ungdomsredaksjonen, ung.no