Faren min er av og på, plutselig var han sint på meg

Gutt, 15

Pappa er så av og på. Hei. Jeg forstår ikke pappaen min. Vanligvis, er han favorittpersonen min, vi har alltid gode samtaler og jeg elsker å være rundt han, men det er ikke sånn hver dag. Noen ganger går det litt skjeist, og han kan være litt mer sur enn vanlig. Når han er det, kan han fort storme opp på ting som egentlig ikke er så seriøse. For eksempel, i går, tok han all typ for skjerm jeg hadde etter skolen, fordi han mente at jeg var alltid er på telefon og ikke legger den vekk ( noe som absolutt ikke stemte, jeg hadde også nettopp kommet fra skolen). Jeg skulle spise, og har en avtale m mamma at jeg kan ha tlf når jeg spiser. Jeg begynte deretter å diskutere med han. Jeg maste litt, men han var stille. Plutselig når søsken min kommer opp, begynner han å skrike på meg. Han begynner å bjeffe på meg og gjøre masse ting med armene sine, og cornered meg. jeg begynte å gråte, og han vil fortsatt ikke snakke. Det har gått 3 dager nå. Han vil ikke ha noe med meg å gjøre. Hva gjør jeg nå?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det høres ut som en skremmende opplevelse at faren din plutselig oppførte seg sånn mot deg. Han var truende og skremmende mot deg. I tillegg ventet han til søsknene dine kom, hvorfor gjorde han det? Ville han ydmyke deg ekstra? Jeg tenker at faren din gikk langt over streken. Du begynte å gråte, og det er jo helt naturlig. Hvorfor reagerte ikke faren din på tårene dine? Han burde stoppet opp og sagt unnskyld.

Det er fint å høre at du også har et godt forhold til faren din. Men episoder som du beskriver her kan fort ødelegge for et godt forhold.

Hva gjør du? Faren din har ikke snakket til deg siden episoden. Jeg tenker at han som voksen har ansvar for å rydde opp i dette. Hva sier de andre hjemme? Snakk gjerne med moren din om dette. Hva tenker hun om hvordan dette ble? Jeg håper hun støtter deg i at dette var ugreit.

Når faren din ikke har sagt unnskyld eller snakker til deg så tenker jeg at dette handler om noe hos ham. Kanskje har han noe som plager ham, som gjør at han har fått kort lunte? Kanskje tror han at dette kan være en måte å oppdra barn på.

Jeg tenker at dere som familie bør få hjelp fra fagperson. De voksne har ansvar for at det skal være trygt hjemme hos dere hele tiden. Når faren din ikke har tatt initiativ til å rydde opp i dette så kan det tyde på at han kanskje ikke ser alvoret selv. Jeg tenker at dere som familie kan få god hjelp ved familievernkontor der dere bor. Der kan de også snakke med dere om hvordan det er for dere som familie når faren din er av og på. Du kan selv ringe familievernkontoret. Da kan du snakke med dem alene også, om du ønsker det. De vil være opptatt av at det skal være trygt for deg hjemme.

Uansett hvordan du oppfører deg eller hva du sier så bør ikke faren din være på denne måten mot deg.

Hvis du klarer å få til en samtale med faren din så kan du jo fortelle om hvordan dette var for deg. Men kanskje er det vanskelig for faren din å se seg selv utenfra. Hvis han klarte å se seg selv utenfra så vil han kunne se at måten han oppførte seg på rett og slett er skadelig for deg.

Jeg håper dere som familie kan søke hjelp i denne situasjonen. Hvis det blir noe mer vanskelig hjemme så husk at du alltid kan ringe Alarmtelefonen for barn og unge.

Skriv gjerne til oss igjen også!

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 14.1.2024