Hvor viktig er kosthold når man skal bli håndballspiller?

Hei!

Så spennende å høre at du har lyst å bli håndballspiller! Du høres ut som du har tydelige mål for håndballtreningen din, og du har helt rett i at kosthold spiller en viktig rolle i å støtte din treningen og den generelle helse.

Siden du etterspør gode tips til hva du kan spise i forbindelse med treningen din, så vil jeg råde deg til å lese artikkelen vår som handler om det: hva skal man spise i forbindelse med trening?

Hvis du etterhvert skal begynne å satse ordenlig på håndballen så vil jeg også anbefale deg å snakke med noen om dette. Kosthold ved høy treningsmengde kan til tider være litt vanskelig å balansere godt, og det er viktig at du får litt støtte og veiledning. Har du en trener eller helsepersonell som kan gi deg råd eller henvise deg videre til noen som kan dette? Det finnes blant annet egne ernæringsfysiologer på Olympiatoppen som har mye erfaring.

Når det gjelder søtsug

Når det gjelder søtsug, så er det flere ting man kan gjøre for å begrense dette. Først og fremst er det viktig at du spiser regelmessig, tilsvarende rundt 4 hovedmåltid og 1-2 mellommåltid. Dette gjør at man unngå mye sult, som ofte kan forveksles med søtsug. Følelsen av sult og søtsug kan oppleves ganske likt, og det er ikke alltid like lett å skille. Derfor er det lurt å sikre at du ikke opplever sult.

Ellers har jeg noen konkrete tips når du opplever søtsug:

1. Sett deg en regel som for eksempel aldri og småspise mellom hovedmåltider (med unntak av mellommåltid).
2. Spis en liten yoghurt. Spis den som den er eller legg den i fryseren i 1,5 time så blir det til is.
3. Finn sunne alternativer: for eksempel smoothie (juice, frosne bær, frukt og litt yoghurt), søte og grove pannekaker som er laget på havregryn og banan (mange oppskrifter på nettet), yoghurt blandet med litt frukt eller bær, sukkerfri saft (et triks er å drikke det før søtsuget kommer), eplebiter med litt sukker og kanel, gjerne stekt i ovnen.
4. Velg frukt: Om du har sug etter noe søtt, velg søte matvarer som er bra for deg. For eksempel frukt og bær, som banan, mango, melon, jordbær, melon, kiwi eller fersken. Skjær det gjerne opp og ha det lett tilgjengelig.
5. Lag en kopp te. Søtsuget kan av og til komme av at man savner noe å ha i hendene, og da kan en kopp te, evt. med melk og sukett i, være redningen. Det kan også komme av å ikke gjøre noe/ikke ha noe å gjøre.
6. Drikk 2 glass vann før måltidet. Supper inneholder også mye vann og kan brukes for å «fylle» magen og dermed mette»
7. Puss tennene! Med nypussede tenner smaker mat ikke like godt.
8. Ta en Fishermans Friend, eller andre sukkerfrie drops/pastiller.
9. Tren en halvtime/ Gå ut av huset. Da skiller kroppen ut de samme lykkestoffene som den gjør hvis du spiser godteri.
10. Fjern fristelser: Ikke ha godteri, kjeks, kaker og annen mat som kan friste i huset.
11. Få tankene over på noe annet. Les en bok, et ukeblad, ring en venn eller se på TV slik at du får noe annet å tenke på. Det kan ta 20 minutter før et søtsug går over.
12. Stressmestringsteknikker/ meditasjon og avspenningsøvelser kan hjelpe for noen.

Det er også mulig å finne gode alternativer man kan bruke i steden for godteri og søtsaker. Her er noen tips til søte alternativer:

• Yoghurt med mindre sukker eller Skyr
• Bær med kesam på
• Frukt
• Smoothie (juice, frosne bær, frukt og litt yoghurt)
• Oppskåret frukt (epler, melon, mango og druer f.eks.)
• Søte og grove pannekaker lagd på havregryn og banan (søk på nettet for oppskrifter)
• Sukkerfri saft (drikk gjerne dette før søtsuget kommer, så kan du forebygge at det dukker opp i hele tatt)
• Eplebiter med litt sukker og kanel, stekt i ovnen
• Litt mørk sjokolade
• Små mengder tørket frukt som fiken eller aprikos

Dersom du syntes dette er litt overveldende eller vanskelig vil jeg råde deg til å ta kontakt med en voksen du stoler på eller helsepersonell som f.eks helsesykepleier på skolen din eller fastlegen. Det kan være godt å få luftet disse tankene til noen, og gjerne få noen flere råd tilpasset nettopp deg.

Ønsker deg alt godt - Håper dette var et svar på det du lurte på!

med vennlig hilsen klinisk ernæringsfysiolog