Jeg føler meg sviktet av venninnen min. Hva gjør jeg?

Hei.

Så fint at du skriver til oss. Det er helt forståelig at det er tøft å være sammen med andre, når man har så lite til felles. Det at du hadde en så god venninne var da din trygghet i klassen din så det er ikke rart at du nå føler deg sviktet av henne.

Du beskriver en situasjon som kan være utfordrende å være i. Det er så klart sårende for deg at din venninne ikke ber deg med når hun drar med sine andre venninner. Men, har du tenkt på at hun kanskje vet at du ikke har så mye til overs for de andre jentene i klassen din? Da kan det jo hende at hun faktisk ville spare deg for dilemmaet du ville komme i hvis hun spurte.

Du skriver at du har så lite til felles med dem i klassen din at du egentlig ikke vil være sammen med dem. Da består sikkert dine møter med dem av småsnakk, hei og hade. På skolen føler du heller ikke at du kan spørre noen om å gjøre noe om kveldene da du ikke kjenner dem godt nok eller tror at dere ikke har noe til felles, men samtidig så savner du sene kvelder, det å ha det artig og være sammen med noen. Dette kan bli utfordrende da du må gjøre noen valg for å endre den tilværelsen du har nå. Det er også helt forståelig at det kan være vanskelig siden du er i den situasjonen du er i nå.

Grunnen til at du kanskje føler deg litt utenfor sosialt er nettopp det at du får ikke ta del i de felles opplevelsene de andre får sammen. Det er gjerne disse opplevelsene som blir samtalen dagene etter at de har gjort noe sammen. Er man ikke med på dette så føles man så klart utenfor, da man ikke har del i denne historien.

Det du kan prøve på er å tenke litt som Ole Brum, ja takk begge deler. Det vil si at du kan prøve å snakke med dem i klassen din. Du vil nok ikke føle deg helt inkludert i begynnelsen da de andre kanskje ikke er så vandt med å se at du tar kontakt med dem utenom det skolefaglige.

Det er nok mange som opplever at de ikke finner venner som passer dem helt i ungdomsårene. Det som kjennetegner ungdom er at mange er usikre på seg selv, de sammenligner seg med andre og vil gjerne passe inn der de er av redsel for å bli alene. Som du ser så er det forståelig at dette er et dilemma som er vanskelig å stå i. Du kan prøve å bruke litt tid med de du går i klassen til, det kan jo hende at de ikke er helt slik du tenker at de er. Invitere deg selv inn når de er sammen og prøve å delta på det de er opptatte av. Slik blir man kjent med andre, selv om de ikke er like deg i det hele tatt. Det er ingen regel som sier at du må finne noen som er lik deg, mange synes det er spennende å bli kjent med ulike typer mennesker. Alle er interessante på sitt vis, men da må det aktivt jobbes med for å bli kjent med dem.

Det samme gjelder på skolen. Du må nok tørre å invitere deg selv med når andre sitter sammen. Det er ikke ofte at andre egentlig ser at noen føler seg alene, igjen nettopp fordi alle er mest opptatte av seg selv. Tør du å bli med, delta aktivt og kanskje bli med når det skjer noe så har du en fin inngangsport for å bli kjent med andre.

Hvis du har helsestasjon for ungdom eller helsesykepleier på skolen din så kan det være fint å få snakket om dette. Det å sette ord på tanker og følelser er en god hjelp for mange. Det å få sortert tankene og ta de riktige valgene. Det kan også åpne opp en mulighet for deg til å tørre å snakke med din venninne om det du synes er vanskelig for deg. Sammen kan dere kanskje finne gode løsninger for at dere begge skal ha det fint i klassen og på fritiden deres.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.