Savner året på forsvaret!

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver er faktisk mye vanligere enn du tror, du er langt fra alene om å ha disse tankene etter førstegangstjenesten. Det du opplever er en ganske typisk omstilling, ikke nødvendigvis en krise. Mange som har vært inne i forsvaret, også de som ikke har vært i strid, kan kjenne på en tomhet eller savn etter struktur, mening og fellesskap.

Det kan hjelpe å skille mellom miljøet og opplevelsen: Du savner kanskje samholdet – å være en del av noe større, ha et fellesskap og tydelig rolle. Du savner kanskje strukturen – å vite hva som skal skje, ha rutiner og mål. Og kanskje også følelsen av mening – at det du gjør betyr noe. Men du savner ikke nødvendigvis kulda, stresset, urettferdigheten eller autoriteten. Det er lett å romantisere tida etterpå, spesielt når kontrasten til folkehøgskole (som er mye friere og mindre strukturert) blir så stor.

Det at du både savner det og husker alt som var tungt, er helt normalt. Det betyr ikke at du er forvirret, men at du tenker realistisk. Et tips: Prøv å skrive ned to kolonner: Det jeg savner fra forsvaret og det jeg ikke savner / vil unngå. Når du ser det svart på hvitt, blir det lettere å se om du faktisk vil tilbake til Forsvaret, eller om du vil gjenfinne noen av de gode sidene i et nytt miljø.

Her er noen realistiske veier som kan dekke de behovene du beskriver:

Jobb eller utdanning med struktur og fellesskap: For eksempel politi, brann, ambulansetjeneste, vakt, redning, logistikk, bygg/anlegg, sikkerhetsbransjen – yrker med tydelig ansvar og kollegialitet.

Frivillig tjeneste: Røde Kors, Heimevernet, Sivilforsvaret, hjelpekorps eller idrettslag – gir mening, samhold og rutine.

Ny runde i Forsvaret? Hvis du virkelig føler det frister, kan du undersøke muligheter for å søke deg inn igjen – for eksempel vervet stilling eller opptak til befalsutdanning. Men det er verdt å gjøre etter at du har reflektert litt mer, så du ikke søker ut fra nostalgi alene.

Den overgangen fra et tett, meningsfylt miljø til en løsere hverdag kan føles som et mini-tap. Det er helt greit å kjenne på det. Du kan prøve: Rutiner: Lag deg et daglig opplegg (stå opp, trening, faste mål). Trening: Mange tidligere soldater finner ro i fysisk aktivitet – det gir mestring og struktur. Snakk med andre: Tidligere medsoldater, familie, eller en samtalepartner (for eksempel veteranforeninger eller en psykolog hvis tankene blir tunge).

Det er viktig å huske at det du føler er helt lov. Du har lov til å savne Forsvaret, selv uten stridserfaring. Du har lov til å føle på tomhet etter førstegangstjenesten. Det du har opplevd er fortsatt en intens, formende periode i livet – og det er helt naturlig å reagere når den tar slutt.

Håper svaret mitt er til hjelp.

Ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen

helsesykepleier