Jeg ønsker å bo hos moren min, har traumer fra oppvekst med faren min

Hei!

Foreldre har ansvar for å skape et trygt hjem for barna sine. Faren din har gjort det motsatte, han har skapt utrygghet. I tillegg har han låst deg inne og truet med å slå broren din, det er ikke greit. Hvis faren din ønsker et godt forhold til deg så må han rydde opp i dette. Han kan for eksempel forklare hva som skjedde og si unnskyld. Videre må han vise at han har endret måten han er på.

Men du er fortsatt redd for faren din, som jo er naturlig. Det er en fin løsning at du er mer hos moren din. Dette kan jo endres igjen hvis du blir tryggere på faren din.

Kan du selv bestemme om du skal bo hos moren din?

Ja du kan være med å velge hvem du skal bo hos når foreldrene dine er skilt, nå som du er 14 år. Du kan ikke bestemme det helt alene men det er sånn at loven sier at foreldrene dine har plikt til å høre på din mening og dine ønsker før de bestemmer. Barneloven sier at de først og fremst skal rette seg etter det som er best for deg, ikke hva de ønsker eller mener er rettferdig for dem. Som du skjønner skal det være gode grunner til at de bestemmer noe annet enn det du selv sier at du vil.

Du kan lese mer her fra hva Barneloven sier om dine rettigheter.

Jeg anbefaler deg å snakke med moren din om dette. Kan du bo mer hos henne nå?

Hvis de ikke hører på deg så kan du ringe til et familievernkontor og si at du trenger hjelp til å snakke med foreldrene dine. Der jobber de med å hjelpe barn, ungdom og familier som har opplevd skilsmisse. Det er gratis å få hjelp der, familievernkontorer finnes over hele landet. Les her for å finne ut telefonnummer til det som er nærmest deg.

Hvis du vil snakke med noen om det du har opplevd med faren din, og at han har drukket så mye alkohol at det har oppstått vanskelige situasjoner, så er to tips: Blå kors Kompasset og Barn av rusmisbrukere.

Husk at du alltid kan chatte eller ringe Alarmtelefonen for barn og unge. Du skal ikke trenge å være redd alene, det er bare å ta kontakt med dem!

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no