Jeg trives ikke hjemme, føler ikke at jeg kan være meg selv

Jente, 15

Jeg trives ikke noe særlig hjemme, men vet ikke hvorfor. Jeg bor med min mor, far, store bror og lillebror, og er den eneste jenta i søskenflokken. Jeg føler ikke at jeg kan være meg selv med de og føler ikke at jeg kan være hjemme nesten fordi jeg trives så dårlig hjemme, og gruer meg til å dra hjem. Har prøvd å snakke med de om det, men det har bare gjort alt verre fordi de ikke vet hva de skal gjøre med det. Da prøver de å gjøre ting som de tror funker, men som absolutt ikke funker. Jeg vil bare bort herifra og bo alene eller med noen andre. Det er ikke det at jeg ikke liker familien min eller noe sånt, for det gjør jeg. Men jeg vet ikke hvorfor jeg ikke vil være hjemme. Jeg skal begynne på vgs til høsten, så har 3 år igjen før jeg kan flytte for meg selv..men jeg vil flytte nå. Vurderer å begynne på internatskole bare for å slippe å bo hjemme men har egt ikke lyst til det heller. Har også egt bare lyst til at den ene læreren min skal adoptere meg for hun er den eneste som forstår

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Dette er en vanskelig situasjon for deg. Du liker familien din, men føler allikevel ikke at du kan være deg selv.

Det høres litt ensomt ut å være deg, og kanskje også frustrerende ettersom du ikke vet helt hva det er som gjør at du ikke trives hjemme. Det er ikke alltid så lett å få tak i hva det er som er årsaken fordi det kanskje er flere ting.

Kan du forsøke å skrive ned episoder der det har vært vanskelig å være hjemme? Kanskje du kan få ned noen tanker og følelser som gjør at du forstår situasjonen bedre? Du skriver at du har en lærer som forstår deg. Hva er det hun forstår som ikke dine foreldre klarer å forstå? Et det mulig for deg å komme nærmere problemet hvis du kan uttrykke hva læreren gjør riktig?

Tenårene kan være en tid der det kan være vanskelig mellom tenåringen og foreldrene. Du endrer deg og tenker og føler annerledes enn før. Foreldrenes oppgave er å støtte barna i denne endringen, men ikke alle foreldre får det til. Det høres ut som om dine foreldre ikke får til dette.

Jeg vil anbefale deg å snakke mer med denne læreren eller en helsesykepleier på skolen der du går.. Kanskje dere sammen kan finne ut hvordan du kan få til en god samtale med foreldrene dine? Kanskje dere kan be inn foreldrene dine til en prat?

Hvis du allikevel ønsker å flytte, har du en bestemor, tante eller noen andre du kunne ha bodd hos?

Er det en rådgiver på skolen din som du kan snakke med angående å begynne på videregående et annet sted slik at du slipper å bo hjemme.?

Jeg legger ved artikler under svaret mitt som du kan kikke på.

Jeg ønsker deg lykke til:)

Vennlig hilsen

familieterapeuten

Besvart: 19.2.2024