Jeg vil rømme og dø.

Hei.

Det er leit å høre at du ikke føler deg hjemme. Du forteller lite om hvorfor, annet enn at stefaren din dyttet deg opp trappa en gang. Å dytte barn er ikke greit. Noen ganger blir foreldre så frustrerte eller sinte at de dytter. Andre ganger gir de voksne en forsiktig puff for å veilede, men det oppleves som dytting av barnet fordi det allerede har vonde følelser og føler at den voksne gjør noe som ikke er greit. Men også i det siste tilfellet har den voksne ansvar for å ta barnets opplevelse og følelser på alvor. Uansett hva som har skjedd hjemme hos deg så høres det ut som at du ikke føler deg trygg og ikke blir tatt på alvor.

Har du snakket med noen om hvordan du har det hjemme? Du er ikke alene om å ha det vondt hjemme, men det er ikke slik du skal ha det. For å få bedre må noen voksne få mulighet til å hjelpe deg. Her er noen du kan velge mellom for å få hjelp (ingen av dem koster penger):

• Helsesykepleier på skolen din. Kan hjelpe deg med å finne ut hvor du best kan få mer hjelp. Det er i tillegg ofte litt hjelp i bare det å dele historien sin og ikke være alene om å vite.
• Barnevernet. De vil vurdere om du får god nok omsorg hjemme, og om det er vold du blir utsatt for. Om det er ordentlig ille er det de som hjelper deg om du skal få bo et annet sted.
• Familievernet. De hjelper familier å snakke bedre sammen, forstå hverandre bedre og behandle hverandre bedre. For å få ordentlig hjelp i din situasjon må også moren og stefaren din være med på å få hjelp av familievernet.
• En voksne du stoler på. Du kan fortelle en du kjenner som du stoler på hvordan du har det. Det er godt å ha en voksen som vet og som kan hjelpe deg med å ta kontakt med andre som kan hjelpe, eller kanskje bare forklare mamma hvordan du har det.

Jeg legger ved noen artikler som kan være nyttige for deg. Skriv gjerne igjen om du lurer på mer. Jeg håper du ber om hjelp, for det er mulig å få det bedre.