Jeg har anoreksi, hvordan hjelpe mamma til å få det bedre?

Jente, 16

Hei! Jeg har vært innlagt fordi jeg har anoreksi. Mamma var helsefagarbeider før, og føler nå hun har gått helt inn i rollen av å ta vare på meg. Jeg er veldig bekymret for henne, og føler ikke at hun tar godt nok vare på seg selv eller sin psykiske helse. Hun er ikke med venner, får 100% pleiepenger og gjør aldri noe for seg selv. Merker hvor sliten hun er, og jeg prøver å ignorere mine utfordringer for å finne på noe gøy vi kan gjøre sammen i håp om at hun skal få det lettere. Føler ikke hun behandler meg som datteren sin, men heller som en pasient. Pappa behandler meg enda som et normalt menneske, og jeg setter utrolig stor pris på det. Savner mammaen min.. Forstår at det er vanskelig for henne når jeg er syk, spesielt siden broren min også har psykiske utfordringer. Skulle bare ønske jeg kunne få mamma tilbake.. Har prøvd å snakke med henne, men da blir det oftest konflikt så jeg unngår alle vanskelige tema så godt jeg kan. Hva kan jeg gjøre for at hun skal få det bedre igjen?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Det er fint å lese at du har så mye omsorg for mammaen din. Du er god til å se andre selv om du sliter med en alvorlig spiseforstyrrelse. Dette kan bli en ressurs for deg på veien ut av spiseforstyrrelsen.

Jeg har møtt mange foreldre som har barn med spiseforstyrrelse. De aller fleste er som mammaen din, veldig engasjerte i barna sine og gjør alt for å hjelpe dem ut av sykdommen. Det er naturlig at du får dårlig samvittighet. Mange ungdommer jeg møter er bekymret for foreldrene sine og har dårlig samvittighet fordi de påfører foreldrene sine så mye strev. Foreldre er foreldre uansett og de vil gjøre alt de kan for å følge opp måltider og støtte barna sine igjennom sykdommen slik at de blir friske. Noen ganger er det lettere for den ene forelderen å se bak sykdommen slik det er for pappaen din. Dette er helt normalt. Foreldre ta ofte ulike roller.

Kanskje du kan snakke med foreldrene dine om dette. Du kan si at du har vondt av moren din og at du er bekymret for henne. Dette kan hjelpe dere til å få en dialog om hvordan dere alle har det.

Om det finnes flerfamiliegrupper der du bor kan dere søkes inn der. Mange har nytte av å være i gruppe med andre når de jobber seg ut av sykdommen.

Her kan du lese om det: Det er mulig å bli helt frisk.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier med spesialitet på spiseforstyrrelser

Besvart: 16.4.2023