Hva betyr det å ha en funksjonsnedsettelse?

Mennesker med nedsatt funksjonsevne er en svært sammensatt gruppe med ulike utfordringer. Noen er født med en funksjonsnedsettelse, mens andre får det på grunn av sykdom eller skade senere i livet.

Synlige og usynlige funksjonsnedsettelser

Det finnes både synlige og usynlige funksjonsnedsettelser. Rullestolbrukere har en synlig funksjonsnedsettelse.

En døv eller tunghørt person har derimot en usynlig funksjonsnedsettelse, med mindre høreapparatet er synlig. En dyslektiker, en lungesyk, en allergiker, en person med depresjon eller en med sykdommer i fordøyelsessystemet har også en usynlig funksjonsnedsettelse.

Alle har rett til å delta i samfunnet

Alle personer, uansett funksjonsnedsettelse, har rett til å delta i samfunnet på lik linje med andre. Ofte er det faktorer ved stedet eller situasjonen som er problemet.

Eksempler på det er:

• En rullestolbruker som er på pub og må på toalettet. Toalettet er i 2. etg. og det er ingen heis.
• En hørselshemmet student er på forelesning i et rom uten teleslynge (teleslynge er et lydsystem som gjør at høreapparat fungerer bedre). På grunn av manglende teleslynge, er det vanskelig for studenten å få med seg hva foreleseren sier.
• En elev kan ha utfordringer med angst. Dette kan gjøre at eleven unngår situasjoner som trigger angsten. En slik situasjon kan for eksempel være det å snakke høyt i klassen eller å være med på klassetur.
• En person med utviklingshemming (intellektuell funksjonshemming) får ikke stemt ved valg fordi personen ikke har tilgang til informasjon som er forståelig.
• En elev i klassen har dyrehårsallergi og kan ikke komme i bursdag til vennen som har katter hjemme.

At ikke situasjonene er tilpasset personenes behov, gjør at de blir funksjonshemmet i situasjonen. I en annen setting vil kanskje ikke funksjonshemmingen vært et problem.

Like rettigheter

Det er viktig å vite at alle personer uansett funksjonsnedsettelse har rett til å delta i fellesskapet i samfunnet på lik linje med andre. Det er ulovlig å behandle noen dårligere fordi de har en funksjonsnedsettelse.

Eksemplene ovenfor viser at for at funksjonshemmede skal kunne nyte godt av de samme rettighetene som andre må bevisstheten økes. Samfunnet må tilrettelegges slik at alle kan delta på skolen, i arbeidslivet og på fritidsaktiviteter.

Tilrettelegging betyr for eksempel at informasjon er lettlest så alle kan forstå den, at alle kan komme inn i bygninger med rullestol, at mennesker med hørselshemming kan få døvetolk og teleslynge og at mennesker med synshemming får lydstøtte og ganglinjer.

FN-konvensjon

FN har en egen konvensjon om menneskerettighetene til funksjonshemmede som Norge er forpliktet til å følge. Du kan lese konvensjonen i lettlest versjon her.

Har du spørsmål om dine rettigheter?

Da kan du kontakte:

• FFOs rettighetssenter – et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom.
• Diskrimineringsnemnda – er et nøytralt forvaltningsorgan som avgjør klager på diskriminering og trakassering, gratis.