Hvordan man opplever et avhør vil variere fra person til person, og det kommer også an på hva slags sak det er snakk om. Men det finnes noen regler og retningslinjer for hvordan politiet skal gjennomføre avhør.

Hva er et avhør?

Et avhør er en samtale mellom deg og politiet. Forskjellen på et avhør og en vanlig samtale er at avhør er litt mer formelle, og både du og politiet må forholde dere til en del lover og regler.

Politiet skal være objektive (nøytrale) i etterforskningen, og det gjelder også for avhør. Gjennom å avhøre personer som har informasjon om den hendelsen som er anmeldt, skal politiet samle relevante opplysninger om det som har skjedd.

Hvis du er mistenkt eller siktet i en sak, skal politiet alltid både hente inn opplysninger som viser at du som mistenkt er skyldig, og opplysninger som viser at du er uskyldig.

Plikt til å møte hos politiet

Alle som blir innkalt til avhør har plikt til å møte hos politiet, men det er ingen som har plikt til å forklare seg for politiet. Det kan du lese mer om her.

Når du blir avhørt av politiet er du enten fornærmet, vitne, mistenkt eller siktet i saken. Skillet mellom om du er mistenkt eller siktet kan være litt vanskelig å forstå, men det avhenger blant annet av om politiet har pågrepet deg, ransaket hos deg eller beslaglagt noe fra deg.

Hvis du er mistenkt eller siktet i en sak skal politiet informere deg om at du har rett til å ikke forklare deg.

Du skal få informasjon

Politiet skal vite hvem du er og du skal vite hva du skal avhøres om. Når du kommer i avhør må politiet være helt sikre på at du er den du utgir deg for å være. Derfor blir du som regel bedt om å vise legitimasjon eller spurt om navn, fødselsdato og andre kontaktopplysninger i starten av avhøret.

Før den som skal avhøre deg fra politiet begynner å stille spørsmål om saken, skal du få en del informasjon. Hvilken informasjon politiet gir deg avhenger av om du er vitne, fornærmet, mistenkt eller siktet. Dette kan du også lese mer om lengre nede i artikkelen.

Alle som skal avhøres av politiet skal informeres om hva de ønsker forklaring om. Før du forklarer deg må du altså få vite noe om hva saken gjelder.

Har du status som mistenkt eller siktet i saken skal du få vite hva du er mistenkt for.

'Fri forklaring'

Når politiet vet at de har riktig person foran seg og du har fått informasjon om saken, og dine plikter og rettigheter for avhøret, kan selve avhøret starte.

Det starter ofte med at politiet vil be deg om å fortelle fritt om det som er under etterforskning. Politiet kaller denne delen av avhøret for "fri forklaring".

Noen som kommer til avhør har mye å fortelle og andre synes det er vanskelig å fortelle så mye selv og ønsker heller å svare på spørsmål.

Spørsmål fra den som avhører deg

Etter den frie forklaringen er det ofte flere tema som avhøreren ønsker å spørre mer om. Noen ganger kan det være vanskelig for den som er i avhør å forstå hvorfor enkelte spørsmål og temaer er relevante for saken.

Grunnen er ofte at politiet sitter på mer informasjon fra vitner, elektroniske spor eller andre kilder som gjør spørsmålene nødvendige.

Hvor lenge et avhør varer kan variere fra under en time til mange timer over flere dager.

Det avhenger av hvor alvorlig saken er, hvor detaljert forklaring som er nødvendig og hvor mye du som blir avhørt ønsker å fortelle.

Politiet skriver rapport fra avhøret

Noen ganger skriver avhører en rapport underveis mens avhøret pågår, slik at den kan gjennomgås og signeres av deg samme dag. Andre ganger må du komme tilbake og lese gjennom og signere rapporten senere.

Avhører vil ofte spørre om du ønsker å lese gjennom rapporten selv eller få den opplest og det er viktig at du velger det som er best for deg. Du må sjekke at det som står i rapporten er riktig og at det er din forklaring i saken.

Spør om det du lurer på

En avhørssituasjon vil oppleves uvant for de aller fleste, og noen ganger vil det som er uvant kunne oppleves litt ubehagelig. For de som jobber i politiet er det å ta avhør noe de gjør "hele tiden" og det er fort gjort å glemme at det er langt ifra dagligdags for andre.

Husk at det er helt greit å stille spørsmål dersom du lurer på noe og si gjerne ifra om det er første gang du er i avhør, eller om du er litt nervøs. Da kan den som avhører deg ta seg bedre tid til å forklare deg hvordan avhøret vil foregå.

Du skal ikke holde tilbake informasjon

Er du fornærmet eller vitne, har du et vitneansvar. Det vil si at du må fortelle sannheten og ikke legge skjul på noe som angår saken. Hvis du er 15 år eller eldre, kan du straffes dersom du bevisst lyver eller holder tilbake informasjon.

Men det er selvsagt lov å være usikker på detaljer eller ikke å huske, da er det viktig at du sier ifra til politiet om det.

Et slikt vitneansvar har du ikke hvis du er mistenkt eller siktet, men om du ønsker å forklare deg så skal du oppfordres til å fortelle sannheten. Er du mistenkt eller siktet og du er uskyldig, bør du se på avhøret som en mulighet til å fortelle din side av saken.

Fritak fra plikt til å forklare deg

I noen situasjoner vil du være fritatt fra plikten til å forklare deg både for politiet og for retten. Det gjelder for eksempel dersom du er i nær familie med den personen som er siktet i saken eller hvis du ved å forklare deg må fortelle om noe straffbart som du selv eller noen i din nærmeste familie har gjort. Det står i straffeprosessloven.

Lydopptak eller videoopptak av avhøret

Det skal som utgangspunkt gjøres lydopptak av alle politiavhør og i noen tilfeller blir det gjort videoopptak. Det gjelder særlig i de alvorligste sakene om for eksempel vold og overgrep.

Dersom du er i avhør hos politiet så skal du få informasjon om at det blir gjort opptak av avhøret.

Hvem kan du ha med deg?

  • Hvis du er mistenkt eller siktet i en sak og skal i avhør så har du rett til å ha med deg en advokat, en forsvarer. I noen tilfeller blir forsvareren betalt av det offentlige, andre ganger må du selv dekke kostnadene.
  • Hvis du er fornærmet har du også i en del alvorlige saker rett på advokat, en bistandsadvokat, betalt av det offentlige som kan være tilstede under avhør. I tillegg til bistandsadvokat kan du som fornærmet også ha med deg en person du stoler på til i avhør. Denne personen bør ikke være et vitne i saken, i så tilfelle må han eller hun avhøres før avhøret med deg som fornærmet.

Avhør av personer under 18 år

Dersom du er under 18 år, mistenkt eller siktet og skal i avhør så skal dine foreldre eller foresatte og barnevernstjenesten varsles og gis anledning til å være tilstede i avhøret dersom det er mulig.

Er du vitne eller fornærmet og er under 16 år så skal dine foreldre, foresatte eller en annen du har tillit få bli med.

I en del alvorlige saker skal vitner og fornærmede under 16 år avhøres ved tilrettelagte avhør. Tilrettelagte avhør gjøres som en del av politiets etterforskning og for å unngå at barn under 16 år behøver å vitne i retten. Dersom det skal tas et tilrettelagt avhør av deg vil du ofte få vite det av en voksen du kjenner som følger deg til et av Statens Barnehus hvor de tilrettelagte avhørene vanligvis gjennomføres.

Den som følger deg kan være en av dine foreldre, en lærer, helsesykepleier eller en annen.

Tilrettelagt avhør

I et tilrettelagt avhør snakker du med en avhører fra politiet som har videreutdanning i avhør av barn. Bare du og den som avhører er i avhørsrommet, med mindre du har behov for tolk.

Ved hjelp av videooverføring til et annet rom kan andre fra politiet, advokater og andre, som for eksempel barnevernstjenesten, følge med på avhøret og gi innspill til avhører i pausene.

Privatpersoner får ikke lov til å følge med på avhøret og den som fulgte deg til barnehuset sitter og venter i et eget rom og får ikke høre hva som blir sagt.

Det gjøres lyd- og bildeopptak av alle tilrettelagte avhør og dersom saken går til retten blir opptaket spilt av der slik at du slipper å forklare deg på nytt.