Samehets

Samehets eksisterer dessverre fremdeles. Ungdomsjournalist Amalie har tatt en prat med Jonill (22), som har opplevd å bli kalt "samefaen" og blitt bedt om "å dra tilbake dit hun kom fra".

Sist oppdatert: 14.01.2020 Av: ungdomsjournalist Amalie, ung.no

Jonill har på seg samekofta si
SAMEHETS: Samehets er fortsatt et stort problem, og Jonill (22) har opplevd ulike former for hets gjennom sin oppvekst.

Samehets eksisterer også i dag. Studier gjort ved Universitet i Tromsø viser at samer er mer utsatt for hets og opplever mer hets. Samehets kan defineres slik:

«Hatkampanje, ondsinnede, usaklige agitasjon rettet mot samer»

Hets er en måte å trykke ned andre på, det går ut på å finne argumenter for at noen er mindre verdt enn andre, for eksempel basert på hvilken tilhørighet man har.

Det å være samisk er ofte nært knyttet opp mot identitet og selvbilde, og når man blir utsatt for samehets kan det føles veldig personlig, selv om hetsen er rettet mot flere. Å være same sier mye om hvem man er, på den måten kan samehets skille seg fra annen hets. Det er vondt å bli hetset eller mobbet uansett hva som er bakgrunn for hetsen, men når man blir hetset fordi man er samisk går det på mange plan, det går på kultur, språk, holdninger og på hele det fellesskapet man tilhører.

Møt Jonill!

Ung.no's ungdomsjournalist, Amalie, har møtt Jonill Margrethe. Hun er tjueto år og studerer medisin ved Universitetet i Tromsø. Jonill er oppvokst i bygden Kolbu på Toten. Dette er en norsk bygd som ligger utenfor samisk kjerneområde. Jonill har vært veldig alene om sin samiske identitet i oppveksten, det er en av grunnene til at hun ville til Tromsø for å studere, der er det et stekt samisk miljø.

Utfordringer og samehets

Jonill forteller at hun opplever at samehets eksisterer i dag. Hun kjenner ikke en eneste same som ikke har opplevde hets i en eller annen form og grad. Hetsen har tatt en annen form de siste årene, mye på grunn av internett og sosiale medier. Før var samehets ofte direkte vold, slåsskamper, spytting på gata, og det å få ord slengt etter seg. I dag har mye av samehets, og hets generelt, flyttet seg over til kommentarfelt og sosiale medier.

Selv om hetsen har spredt seg til andre arenaer, er det fortsatt samer som blir nektet inngang på utesteder, blir spyttet på, blir utestengt og fryst ut fra ulike miljøer. De som hetser i kommentarfelt hetser som regel alle samer, og ikke enkeltpersoner. Det blir på et vis «vanskeligere» å hetse noen med navn, mens det kan føles lettere å hetse en hel gruppe.

Hvordan er samehetsen?

Det er vanskelig å si nøyaktig hvordan hetsen utspiller seg. Som samisk kan du bli hetset fordi du lever tradisjonelt, samtidig som du kan bli hetset om du ikke gjør det.

Noen blir hetset fordi de ikke er samisk «nok», kanskje man ikke kan språket eller har kofte. Allikevel er du same.

I mange tilfeller kan kommentarer eller hets komme av manglende kunnskap, og den som hetser kan ha et ønske om å få andre til å føle seg utilpass. Som regel når vi snakker om samehets er det hets rettet mot samer utøvd av ikke-samer, men det er også slik at samer kan hetse andre samer, fra andre områder eller fordi man lever på ulike vis.

Noen ganger kan hets og kommentarer være ment ironisk eller sarkastisk, og mottakeren kan ta det som humor, her er det en balansegang. For noen kan det være vanskelig å skille mellom hva som er humor og hva som er ugreit. Det er flere grader og former av hets, uten at det betyr at hets er greit noen gang. Hets er ikke greit uansett og du skal ikke finne deg i hets.

Jonills opplevelser

Jonill har vokst opp i en norsk bygd, med få andre samer. Hun forteller at hun har blitt sett på som annerledes og «eksotisk» i løpet av oppveksten. Da hun var yngre fikk hun mange spørsmål fra andre, og hun fikk høre mange vitser om samer.

Hun forteller at hun allikevel har blitt skjermet for mange konflikter som ofte kan utspille seg mellom samer og ikke-samer i samiske områder.

Når Jonill blir spurt om egne opplevelser knyttet til samehets, deler hun dette:

- Jeg har fått ord slengt etter meg, det meste jeg har opplevd har vært i barndommen og hets fra jevnaldrende. Jeg klandrer ikke barna, og det er ikke de som er rasistiske. Det barn sier som er hatefullt har de enten hørt hjemme eller i samfunnet. Derfor mener jeg at det må en holdningsendring til i samfunnet. Da jeg var liten ble jeg kalt for "samefaen" og folk ba meg dra tilbake dit jeg kom fra. Jeg fikk høre masse vitser om samer. En gang skulle det være en konkurranse på skolen, da foreslo en i klassen at vi kunne kjøre «samer vs. mennesker».

Hun fortsetter.

- Dette er ikke nødvendigvis veldig stygge ord, men det stakk veldig dypt. Der og da reagerte jeg jo negativt, men jeg snakket ikke med noen om det. Det er viktig at man sier i fra, jeg har selv vært en av de som tar imot mye dritt uten å si noe eller snakke om det. Istedenfor å bære på vonde ting alene kan man snakke om det og skape en åpenhet. Jeg kunne ønske vi var flinkere til å snakke om det. Jeg mener ikke at man skal fyrer opp under bagateller men jeg mener heller ikke at man skal tie ting ihjel, sier hun.

Jonill trekker frem en episode til.

- En gang jeg var på byen, gikk jeg bort til en gjeng med unge voksne menn. Jeg hadde på meg kofta. Vi sto og pratet en stund, til de skulle gå. Det som skjedde videre var at en tok tak i meg og bar meg over skuldra. Jeg sa tydelig ifra, og ba han sette meg ned. Jeg husker ikke alt de sa, men han slapp meg ikke ned og bar meg slik et stykke. Det sto noen andre samer litt unna som så dette på avstand. Det var en av dem som kom bort for å hjelpe meg. Vedkommende overtalte dem til å slippe meg ned. Jeg vet ikke hvilken intensjon disse mennene hadde, men det var svært ubehagelig. De spurte meg hva jeg skulle gjøre om de ikke slapp meg ned, om jeg skulle «kutte av dem ørene med samekniven min, sier Jonill.

Si ifra!

Hun forklarer at det er viktig at man sier ifra om man ser at noen blir hetset.

- Når jeg opplevde å bli løftet opp på den måten, ble jeg ikke overrasket, det var liksom noe jeg måtte forvente siden jeg gikk i kofte. Det er ikke riktig at vi tenker sånn. Jeg undertrykte endel følelser da det skjedde og i etterkant. De aller fleste samer har opplevd hets på et eller annet vis, og det er så viktig at vi står sammen og støtter hverandre.

Jeg ønsker et varmt fellesskap. Det var bare en som kom bort, det kunne vært ingen. Det var ikke hendelsen i seg selv som var verst, det verste var at bare en som så dette og kom bort, en jeg hadde relasjon til. Ingen fremmede kom bort for å hjelpe til, sier Jonill.

- Det er vanskelig å vite hvilke intensjoner guttegjengen hadde, om det var ondsinnede eller om det var barnslig oppførsel som i deres øyne var morsom. Uansett var det nedverdigende. De hadde overtaket, og var flere.

Jonill tenker at det at hun er kvinne og same, hadde noe å si. Hun tror ikke noe tilsvarende hadde skjedd om hun var en mann i kofte. Jonill har aldri opplevd noe lignende når hun ikke har hatt på seg kofte.

- Jeg bruker alltid å smile og si hei til bussjåførene når jeg tar buss. Hver gang, for å være hyggelig. De aller fleste sier hei tilbake og er hyggelige, med mindre jeg har på kofte. De gangene jeg gjør dette med kofte på, får jeg som regel ikke et hei tilbake eller så får jeg et dømmende blikk.

Dette er kanskje ikke direkte hets, men det er en måte å vise noen at «du er ikke grei» Dette gjør noe med selvtilliten. Stort sett bruker jeg kofte når jeg vil, selv om jeg vet at det kan føre til at folk stirrer eller behandler meg annerledes. Jeg lar ikke frykt for hets skremme meg, sier Jonill.

Mange fordommer

Det er mange fordommer ovenfor samisk befolkning, dette kan føre til at enkelte personer velger å hetse samer. Det er ikke slik at man hele tiden må være forsiktig med hva man sier, man kan jo være humoristisk med de fleste samer, men hvis det blir vitset om etnisitet gjentatte ganger kan det oppleves rasistisk.

- Jammen det er bare for moro skyld, dere må jo ha litt selvironi, ikke vær så hårsår er ting vi får høre hele tiden, forteller Jonill.

Hvordan «takle» hetsen?

Det er en stor forskjell på å takle og å tolerere noe, og det er også forskjellige måter å takle hets på. Man kan være sterk om man står frem og forteller om hets i for eksempel media, men man kan også være sterk om man takler opplevelser på egen hånd. Der er vi forskjellige. Det samme gjelder hvordan vi reagerer på hets, noen reagerer med sinne, andre blir lei seg, mens andre velger å ikke bry seg. Alle måter er normale.

Hvordan man forholder seg til hets varierer også, to med samme bakgrunn kan oppleve ting ulikt, det er veldig individuelt. Jonill blir som regel ikke frustrert eller sint på enkeltpersoner, men mer sint på samfunnet som helhet, siden det er så mange som har negative holdninger til samer og det samiske. Hun forteller at det er viktig at man snakker om det man opplever om man har behov for det, det er og viktig å snakke om følelser knyttet til identitet.

Hva må til for å få en bedring?

Samehets er noe mange samer opplever, men ikke så mange snakker om temaet. Det er viktig med en åpenhet rundt temaet, og at det snakkes om i samfunnet.

For at det skal bli mindre hets av samer og færre fordommer, er det viktig med bedre og mer undervisning i skolen, i tillegg til holdningsendringer. Bedre undervisning er kanskje det viktigste virkemidlet vi har, det trengs ikke bare undervisning om samisk historie, men også undervisning om hva samisk kultur er i dag.

Fakta

Råd til deg som opplever samehets

1.Snakk med noen, hvis du føler for det. Hvis det plager deg, så snakk med noen. Det kan være andre på din alder, foreldre, søsken, noen du stoler, anonyme chattetjenester, helsesykepleiere eller lærere.


2.Prøv å se hetsen for det den er, i første omgang er det gruppebasert.Hetsen gjelder ikke deg personlig, selv om det kan føles slik.

3.Tenk at ofte handler det om mangel på kunnskap, ikke kun hat. Hvis man føler at det handler om mangel på kunnskap, henvis til kilder som for eksempel samiskmyteknuser.no. Ellers kan man prøve å forklare hvordan ting faktisk er. Det er mange hetsere der ute, om det det personlig og alvorlige trusler- anmeld det, det nytter og ifølge norsk lov er det ulovlig.


4.Husk at du ikke skal finne deg i å bli behandlet dårlig av noen.

5.Stå opp for andre om du ser hets! Det er viktig at den eller de som hetses vet at de har andre i ryggen. Si ifra når du ser noe som er ugreit!

6.Du er ikke alene. Du er en del av et fellesskap, og du er aldri alene om å oppleve hets.

Jonill har på seg samekofta si
SAMEHETS: Samehets er fortsatt et stort problem, og Jonill (22) har opplevd ulike former for hets gjennom sin oppvekst.

Fakta

Råd til deg som opplever samehets

1.Snakk med noen, hvis du føler for det. Hvis det plager deg, så snakk med noen. Det kan være andre på din alder, foreldre, søsken, noen du stoler, anonyme chattetjenester, helsesykepleiere eller lærere.


2.Prøv å se hetsen for det den er, i første omgang er det gruppebasert.Hetsen gjelder ikke deg personlig, selv om det kan føles slik.

3.Tenk at ofte handler det om mangel på kunnskap, ikke kun hat. Hvis man føler at det handler om mangel på kunnskap, henvis til kilder som for eksempel samiskmyteknuser.no. Ellers kan man prøve å forklare hvordan ting faktisk er. Det er mange hetsere der ute, om det det personlig og alvorlige trusler- anmeld det, det nytter og ifølge norsk lov er det ulovlig.


4.Husk at du ikke skal finne deg i å bli behandlet dårlig av noen.

5.Stå opp for andre om du ser hets! Det er viktig at den eller de som hetses vet at de har andre i ryggen. Si ifra når du ser noe som er ugreit!

6.Du er ikke alene. Du er en del av et fellesskap, og du er aldri alene om å oppleve hets.

Spørsmål og svar

Fikk du svar på det du lurte på?