Mister man seg selv når man har bipolar lidelse? Også som frisk?

Hei du!

Så fint at du tar kontakt.

Det er vanlig å utvikle symptomer på bipolar lidelse når man er mellom 15-30 år men noen får symptomer tidligere eller har hatt vanskelige perioder psykisk fra tidlig alder uten at man har visst at det skulle "ende opp" i en bipolar lidelse senere. Du er med andre ord innenfor aldersspennet for når utviklingen skjer.

Du stiller interessante spørsmål omkring det å miste seg selv ved bipolar lidelse (eller forsåvidt andre psykiske lidelser). Jeg tenker at det stemmer godt i den forstand at man gjerne bli ekstra obs på at man har en psyke, at man tenker mer over symptomer og situasjoner man er i og lurer på hva de "betyr". Det er ikke så rart at det blir en del undringer. Om du selv tenker at dette er "å miste seg selv" vil nok være litt subjektivt (opp til den enkelte). Jeg tenker at jeg gjerne ikke ville tenkt at dette er å miste seg selv. Men man mister jo gjerne noe i den forstand at man tenkte at livet kanskje skulle bli "enklere", at det ikke skulle dukke opp en psykisk lidelse som man må ta hensyn til og være opptatt av. Det høres ut som at du har vært inni en slik tilpasning og at du har stilt deg spørsmål av eksistensiell art som f.eks "hvem er jeg og hva er det som foregår".

Det finnes en god nettside der man kan lese om bipolar lidelse (i tillegg til psykoselidelser). Den kan være god å lese seg opp på for å få god informasjon om bipolar lidelser og ulike typer av dette og også ulike symptomer på de ulike variantene. Se her for å lese om dette.

Mange lever helt fine liv med bipolar lidelse. Det gjelder å bli kjent med sine risikofaktorer og hva man bør være forsiktig med (typisk få nok søvn, roe ned ved for mye stress, gjøre gode ting for seg selv, bruke medisiner dersom nødvendig, skjerme seg fra enkelte triggere som kan gjøre det mer sannsynlig å havne i hypomani eller depresjon o.l).

Jeg ønsker deg alt godt og masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen