Bekymret for bror som sliter med en spiseforstyrrelse.

Jente, 17

Hei, jeg har en bror som sliter med spiseforstyrrelse, det har han gjort i mange år nå. Han sover også mye, helt til klokka 3 får da er det middag, hvis vi ikke vekker han så sover han nok lenger, han er heldig tynn med null fett på kroppen. Han har ikke fått noe særlig hjelp enda, han er 21 år, fyller snart 22. jeg er redd får at han skal død, og jeg vil bare at han skal legge på seg å få et normalt liv, jeg er så vant til at han er sånn fordi han har vært sånn så lenge. Jeg er også redd får psyken hans, han er ikke mye sosialt med folk, å jeg føler det ikke er bra får han. Han sitter med bare på rommet sitt, han har venner men har blir fort sliten. Jeg vil bare at han skal få hjelp. Det har ikke godt opp for meg før nå det siste året hvor ille han har det å jeg er kjempe redd å jeg klarer ikke å slutte å gråte. Han er ikke mye med på tur osv å andre ting fordi han sover så lenge og det er ikke det samme uten han.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Takk for at du skriver til oss. Jeg skjønner godt at det er vanskelig for deg å ha en en bror som sliter med spiseforstyrrelse.

Når en i familien er syk påvirker det ofte hele familien. Dine foreldre må bruke mye krefter på broren din og både du og familien din er sikkert bekymret for han.

Det er viktig at du vet at det ikke er ditt ansvar å gjøre broren din frisk eller ta vare på han mens han er syk. Det er dine foreldre og på sikt hans behandlere sitt ansvar å ta vare på broren din.

Det viktigste du kan gjøre for broren din er å være en god søster og være glad i han. Dersom du vil og klarer kan du snakke med broren din om at du er bekymret for han og du kan anbefale han å oppsøke hjelp for det han sliter med av spiseforstyrrelser. Du kan anbefale han å snakke med fastlegen sin. Kanskje dette er noe du kan gjøre sammen med dine foreldre?

Det kan være at dine foreldre er så bekymret for broren din at de ikke skjønner helt hvordan det påvirker deg. Mange som har vært i samme situasjon som deg opplever at det er godt å snakke med feks helseyskpleier på skolen om det å ha en syke søsken. Du kan få hjelp til å sortere tanker og følelser du har rundt det. Hvis du synes det er vanskelig å si fra til dine foreldre om hvordan du føler deg, kan helsesykepleier snakke med dine foreldre enten sammen med deg eller alene.

Legger med noen artikler til deg som kan være fine å lese.

Ønsker deg/dere alt godt- ta vare på deg selv!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 4.4.2022