Er selvskading avhengighetsskapende?

Jente, 14

Jeg har drevet med selvskading siden sommeren 2024 og sluttet 1. januar i et år, men jeg tror aldri jeg egentlig sluttet; jeg sluttet bare å kutte meg selv, så jeg begynte å påføre meg selv blåmerker (blåmerkene dekket nesten hele forsiden av leggen min og jeg gjorde det gjentatte ganger på samme sted), klype meg selv til jeg begynte å blø, og jeg tok på veldig varme ting med vilje – så jeg vet ikke om det teller som selvskading, men jeg begynte å kutte meg igjen nå i februar, 3 ganger ned til fettvevet (bare lit, ikke seriøst). Et lite spørsmål(ikke så viktig): er selvskading avhengighetsskapende? Mesteparten av gangene har jeg følt meg: Rastløs, Følelsesmessig utilgjengelig, Verking i kroppen, Trangt i brystet, Overveldet, Uvel, vondt i magen, Litt følelsesløs, Merkelig tom, Sterkt desorientert, Ingen motstand i øyeblikket, Anger etterpå, Trangen bygger seg opp og blir ikke håndtert “Bare litt til” Hver 2./3. dag. Hva burde jeg gjøre som løsning? Tips?

Svar

Hei,

Så fint du tar kontakt med oss når det er ting du lurer på.

Jeg synes du stiller et godt spørsmål.

Selvskading defineres som skade en person har påført seg med vilje, uten intensjon om å dø. Det kan være kutting, kloring, å slå seg selv, brenning, overdosering og annet. Den som selvskader kan bruke en eller mange metoder, og den medisinske farlighetsgraden varierer fra overflatiske småskader til livstruende skader.

Har man først begynt å skade seg, er det høy risiko for at man gjentar atferden. Dette er det flere grunner til. Som ved bruk av rusmidler gir selvskadingen en nevrobiologisk effekt som kan være avhengighetsskapende. Selvskading kan også gi toleranseutvikling, noe som vil si at over tid må man skade seg mer og mer alvorlig for å oppnå samme effekt som i begynnelsen. På denne måten kan man si at selvskading kan være avhengighetsskapende.

Selvskading har ulike funksjoner og kan i begynnelsen være en måte å håndtere følelser på, oppleve kontroll, en følelse av tilhørighet og/eller en måte å kommunisere til andre at en trenger hjelp. Etter hvert kan dette endre seg og for noen som fortsetter med selvskading kan det være resultatet av at trangen/følelsen av at man bare MÅ til stadighet kommer tilbake - som en slags avhengighet.

Du har slitt med dette lenge og jeg vet ikke hva slags hjelp du har fått til nå. Behandling for selvskading innebærer at man jobber med å forstå forbindelsen mellom følelser og selvskadingen og lærer nye strategier/ferdigheter for å mestre intense og overveldende følelser, relasjoner og situasjoner uten impulsive handlinger. Det å klare å stå imot når trangen kommer og klare å huske på at det finnes andre mestringsstrategier er viktig.

Jeg vil anbefale deg å snakke med foreldrene dine om dette og ta kontakt med helsepersonell. Helsestasjon for ungdom er et fint sted å begynne. Det blir viktig at du får hjelp med å håndtere dette på en bedre måte fremover.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 16.3.2026