Jeg snakker ofte med meg selv, lurer på om jeg trenger hjelp med dette?

Hei,

Det kan være helt vanlig å snakke med seg selv. Det er det mange som gjør, akkurat som deg. I seg selv trenger ikke det være noe galt med det, eller noe du må ha hjelp med.

Det du kan gjøre, hvis du er usikker på om dette er bra eller dårlig for deg, er å snakke med noen om det. Ofte gjør vi kanskje ikke det, det er antakelig derfor vi fort kan lure på om det er noe galt med oss: Ingen snakker om det de gjør når de er alene, selv om vi mennesker gjør mye rart alle sammen.

Helsesykepleier eller noen på helsestasjon for ungdom kan være alternativer for deg, hvis du lurer på hvem du kan snakke med. Du kan også legge merke til selv, hva du egentlig føler og tenker om det at du snakker med deg selv.

Du skriver at du ønsker å slutte med dette, og at det gjør at du kjenner deg mer alene. Da er det fint å lytte til det, tenker jeg. Kanskje handler dette mye om at du kjenner deg ensom og/eller litt for lite synlig i verden. Da kan steget for å få det annerledes eller bedre være å se nærmere på det. Hvordan kan du for eksempel få andre mennesker enn deg selv å snakke med? Hvordan kan du føle deg litt mer til stede i ditt eget liv?

Går det ut over hverdagen din på måter der det hindrer deg fra å gjøre andre viktige ting for deg selv? Tar det for eksempel så mye tid og krefter at det er andre ting du ikke får gjort, eller er du redd for å plutselig snakke med deg selv mens andre er til stede?

Snakker du heller med/for deg selv, eller skjer dette bare hvis du er alene? Er du mye alene og ensom, skulle du ønske det var annerledes?

Dette er spørsmål du kan snakke med andre om, eller du kan også skrive svarene for deg selv, for eksempel i dagbok eller liknende. Det å snakke med noen kan hjelpe oss å få innsikt i om andre tenker og gjør det samme som oss, eller hva de eventuelt synes om det. Det kan også klargjøre for oss selv hva vi egentlig tenker og føler om noe, fordi vi er nødt til å formulere det høyt.

Sist men ikke minst kan det å snakke med andre gi oss støtte og trøst hvis noe er skummelt eller vanskelig.

Det å skrive kan fungere litt som å snakke med andre, bare at du da har samtalen med deg selv. Litt som om du snakker med deg selv slik du pleier, men på papir eller PC. Som sagt er det likevel sånn at mange snakker med seg selv og at det er helt greit. Hvordan dette er for deg må du kanskje utforske litt mer, helst i samtale med noen tenker jeg.

Men det trenger ikke bety at det er noe galt med deg, eller at du er nødt til å endre noe hvis dette fungerer for deg og det ikke kommer i veien for livet ditt ellers. Det viktigste er at du forholder deg til livet ditt og ikke isolerer deg for mye, for eksempel.

Hvis du kjenner at dette ikke er bra for deg, så er det noe annet, da kan du be om hjelp for å dempe noe av dette. Med andre ord kjenner du deg selv best. Og hvis du ønsker hjelp med det så finnes dette.

Jeg sender ved noen artikler også, og håper noe av dette var nyttig for deg.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no