Hva gjør jeg? Vil på folkehøyskole, men er redd for å bli ensom der og.

Hei

Takk for ditt spørsmål.

Jeg vil forsøke å svare deg på begge spørsmål i ett.

På Folkehøyskole der kan du selv bestemme hvordan inntrykk du vil andre skal få av deg. Skolene er normalt flinke til å skape plasser der dere kan bli kjent. Husk. Alle kommer til ny skole og alle er klare for nye vennskap. En unik mulighet til å starte på nytt.

Søk på den skolen som har fag du tror kan passe for deg. Du må selv velge fag og skole. Bruk formiddagene nå til å se gjennom skoler. Se etter fag du vil lære mer om. Det er viktig at du selv er den som velger. Ikke velge alternativer du egentlig ikke vil, men andre mener kan passe.

Du kan diskutere alternativene du har funnet, men ansvaret for valg må du ta selv. Det er ditt ansvar å finne riktig skole. Det er og dit ansvar å bli kjent med de rundt deg.

Ut fra din fine måte å forklare situasjon din tenker jeg at kanskje du skal vente med å sette i gang et stort apparat som skal ha forberedt skolen på alt det du har av tilbud og tilrettelegging nå. Hjelpeapparatet kan vite hva du skal, men vent med å informere skolen til du har forsøkt selv. Mulig du får full klaff med noen fra første dag. Trenger du hjelp ringer du selv til hjelpeapparatet hjemme. Du er 18 og voksen.

Møt opp med blanke ark og se hva du kan fylle de med på folkehøyskolen.

Som 18 åring blir du definert som voksen og det er ingen automatikk i at dine foreldre skal ha informasjon om alt fra skolen. Nå blir det mer at du må velge hva du mener foreldrene dine trenger av informasjon om dit liv.

Det er ikke vanskelig å forstå at livet kan være slitsomt uten venner. På den andre siden. Nå kan du få starte på nytt. Folkehøyskolene er flinke til å skape plasser der dere kan bli kjent.

Fram til folkehøyskolene starter få hjelp til å søke jobber og ta den første du får. Du tjener egne penger og du får erfaring som vil gjøre det lettere å få jobber senere. Foreldrene dine har et forsørgeransvar fram til du er 18 år.

Gi folkehøyskolen en sjanse. Det er bedre å angre på noe du har forsøkt en å angre på det du tenkte du skulle gjøre.

Behold jobbspesialisten din.

Her forstår jeg du hadde andre forventninger en det som var tilfelle. Jeg tolker at du trodde du skulle få jobb, men det var hjelp til å søke jobber du fikk.

Det du må gjøre før du tar en endelig beslutning på om det er riktig for deg er. Skriv hva det er som gjør at du har mistet troen, Når mistet du troen.? Hva kunne du gjort for å unngå at troen på hjelp ble borte ? Den troen kan du hente fram igjen.

Når du har svarene kan du og jobbspesialisten din se hva som kan endres i måten du tenker i forhold til jobber.

Han er der for deg, men det er du som må ta bestemmelser som du kan ha det fint med. Har han (tror det er en han jeg) jobber du kan søke på så gjør det. Alle har vi søkt jobber, noen får vi andre ikke. Noen jobber er fine andre ikke. Det er det bare du som kan finne ut av etter at du har begynt å jobbe.

Fram til folkehøyskolene starter få hjelp til å søke jobber og ta den første du får. Du tjener egne penger og du får erfaring som vil gjøre det lettere å få jobber senere.

Husk alle har vært ukjente med jobber. Det er hvordan vi/du velger å takle det som kan endre dit syn.

Håper du har fått noe å tenke på. Og at det kan bli lettere å ta valg som du mener er valg som er dine.

Ta og en titt på artiklene jeg har lagt med.

Lykke til

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no