Alt føles håpløst og føler eg kommer til å ende opp i noe eg ikkje ønsker.

Jente, 17

Alt føles håpløst.Ikkje mestrer eg matte(kan bare grunnleggende +, -, x og deling) og skulen generelt.Droppa ut av TIP vg1 pga har slitt med skulevegring(har store faglige hull og kjempe mykje fravær).OT er kontakta men tilbudte er elendig her eg bur(bur i ein liten by).Arbeidsminnet mitt er dritt dårlig.Kan lese en setning og så glømme kva eg nettopp leste.Dette fører til problemer som når eg leser på teoriprøven til førerkort.Har vore til utredning hos PPT når eg gjekk ca i 5./6.klasse og der kom det fram at eg trengte lenger tid til å løse oppgaver.Føler at eg kommer til å ende opp i en jobb eg ikkje vil ha(f.eks. vaskedame) og ha eit ensomt liv.Har ingen venner og har ingen tidligare venner/klassekamerater eg kan kontakte.Mamma har kontakta alt av organisasjoner og idretts/sportsklubber her eg bur men ingenting er aktuelt. Alt føles håpløst.Mamma veit alt eg har skreve og psykologen min veit.Men alt føles håpløst sann som situasjonen min er no.Sitter berre heime på skjermen 24/7!

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære deg.

Jeg forstår at du bekymrer deg og har mange tanker om hva du ikke får til.

Vit at det finnes hjelp å få! OP kan hjelpe deg. Og det er viktig at du tar kontakt med de og formidler strev, bekymringer og engstelse som du kjenner til. Du har rett på hjelp og de kan skreddersy et skoleforløp for deg, slik at du får til å fullføre vgs og kan søke på høyre utdanning om du ønsker det. OP vil også vurdere om du er i behov av en utredning hos BUP. For noen som strever mye med konsentrasjon, oppmerksomhet og fungering generelt kan ha det som heter ADHD. Har du tenkt noe på om du kan streve i den retning? Dette er noe OP kan hjelpe deg med å finne ut av. De vil også viderehenvise til spesialisthelsetjenesten dersom det er økt mistanke om strev innenfor ADHD-spektret.

Du kan få til det du vil! Det tror jeg på! Det som er viktig nå er at søker støtte og hjelp fra de du har rundt deg. Du skal ikke streve og forsøke å håndtere det på egenhånd. Det blir for vanskelig for deg! Jeg ber deg om å snakke med eksempelvis foreldrene dine. Fortell om hvordan du har det og be om hjelp. Forhåpentlig så er de gode til å lytte og kan være til god støtte og deg masse trygghet og kjærlighet. Det trenger du nå!

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 15.7.2021