Jeg må dele noe som virkelig sitter dypt i meg å innrømme.

Jente, 13

Hei. Jeg må dele noe som virkelig sitter dypt i meg å innrømme. For sånn 3-4 år siden sa jeg mor/far en hendelse som skjedde på veien hjem fra skolen. Vi gikk til politiet og jeg var hos psykolog på barnehuset. Det værste var at alt dette med den hendelsen ikke er sant. Det er ingenting som skjedde meg. Jeg har ikke peiling på hva som gikk av meg. Jeg tror jeg hadde et skikkelig mareritt om akkurat dette noen dager før og trodde 100% at det var ekte. Jeg klarte ikke å si at det var en drøm eller ikke hadde skjedd med meg før det gikk alt for langt. Alle rundt meg tror jo det har skjedd noe med meg fordi mor/far informerte alle om det. Jeg er kvalm med stor klump i mage og hals når jeg skriver dette. Jeg har skrevet til dere før og tror dette kan være grunnen til at jeg sliter mye psykisk nå. Jeg tenker hver dag på dette og blir alltid kvalm da. Jeg har prøvd å snakke med mor om at ingenting har skjedd og hu tror meg ikke. Har hatt selvmordstanker før pga dette. Hva bør jeg gjøre?

Svar

Hei,

Takk for at du deler dette. Jeg skjønner godt at det er veldig vanskelig for deg.

Alle kan gjøre feil, og selv om det gjør vondt, så lærer vi mye av å reparere de feilene vi gjør.

Så fint at du har prøvd å være åpen og ærlig med moren din, men jeg forstår at det er vanskelig for dem å ta inn, siden de trodde så sterkt på deg.

Det er et uttrykk som sier "sannheten vil sette deg fri" og det tror jeg stemmer. Det å bære på en løgn er veldig belastende og kan gå hardt ut over den psykiske helsen.

Selv om det blir vanskelig å innrømme og det vil kreve mye av deg, så vil det bli bedre på sikt, når du får fortalt hele sannheten.

Jeg vil anbefale deg å vise foreldrene dine dette innlegget som du har skrevet til oss i ung.no. Kanskje det vil gjøre at de innser realitetene.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 25.11.2024