Føler en trang til å dra tilbake til der en traumatisk hendelse skjedde

Jente, 17

Hei! Er det normalt å føle en trang til å dra tilbake til der en traumatisk hendelse skjedde? Jeg har CPTSD diagnotisert, og i fjor skjedde det en hendelse hvor jeg ble seksuelt overgrepet i en skog da vi hadde fest i skogen. Etter det har jeg aldri vært inne der vi var, men lenge følt på et behov å dra tilbake til stedet. PTSD symptomer er jo ofte gjerne man ikke vil eller tør å dra tilbake til stedet; gjerne unngå. Derfor synes jeg det er så rart at jeg har helt siden det har skjedd følt på et så sterkt behov for å dra tilbake? Kanskje har dette med at jeg har hull i hukommelsen fra hva som skjedde 100% og prøve å memorisere bit for bit. Jeg aner ikke helt, men er dette en normal ting som kan skje med fikk med PTSD? Aldri hørt noen andre oppleve det sånn og med mine andre traumer prøver jeg å unngå stedet.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære jente 17 år,

Jeg forstår at trangen til å dra tilbake til der overgrepet skjedde kan føles rart og paradoksalt ut med tanke på de typiske symptomene for PTSD. Kort sagt, så er ikke dette så uvanlig.

For noen handler det om et behov om å få eierskap til både hendelse og stedet. Det kan være et ønske om å mestre å stå på stedet uten å bli totalt overveldet av panikk eller angst, som ellers ville vært en vanlig reaksjon for en med aktiv PTSD knyttet til hendelsen. Hva som gjelder i ditt tilfellet kan jeg dessverre ikke svare deg på. Det vil nok trenges noen flere samtaler for å finne ut av det.

Hvis du er i behandling eller har noe oppfølging for dette, vil jeg anbefale deg å ta opp dette. Da kan dere sammen utforske bedre hva bakgrunnen er for at du vil dra tilbake til stedet. Kanskje det er fordi du ønsker å huske bedre? Det å huske bedre er ikke alltid noe som vil føre til bedring. Det er viktig å være klar over dette og drøfte med behandler om det kan være med på å lette på eller forverre symptomene. Hvis du ikke er i noe behandlingsforløp, kan du snakke med f.eks. helsesykepleier på skolen eller fastlegen din om dette. De kan gi deg god støtte og veiledning, og de kan sammen med deg vurdere om du er i behov av noe annen helsetjeneste.

Jeg legger ved noen artikler som du kan ta en titt på.

Ta vare på deg. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no

Besvart: 31.7.2024