Lurer på hvordan fortelle moren om selvskading.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Jeg er sikker på at du kan snakke med moren din om det du sliter med av selvskading og jeg er sikker på at moren din vil hjelpe og støtte deg slik at du kan få det bedre med deg selv på sikt. Moren din vil sikkert bli både redd og bekymret men hun vil hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv. Slik at du på sikt klarer å håndtere det du sliter med av vanskelige tanker og følelser på en bedre måte og klarer å legge vekk selvskadingen.

Det du uansett skal gjøre er at du snakker med noen om det du sliter med av vanskelige tanker og følelser og selvskading. Du trenger ikke begynne med å snakke med moren din. Du kan begynne med å snakke med f.eks. helsesykepleier på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon. Et tips til deg er at du skriver noen notater om det du sliter med og så viser disse til moren din og helsesykepleier. Da vil de forstå hva du sliter med og da vil de hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv på sikt.

Jeg skal fortelle deg litt om selvskading og komme med noen råd til deg. De fleste som kutter seg eller driver med annen form for selvskading gjør dette for å fjerne seg fra en indre smerte bestående av vonde tanker og følelser. Jeg kan ikke svare deg på hva dette handler om for deg, men tror at du gjør dette for å "få fri fra" alle de vanskelige tankene og følelsene du sliter med.

Det som gjør at folk selvskader seg er vel at de vonde tankene og følelsene faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde. Problemet er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men kommer tilbake etter en stund. På denne måten så får man aldri jobbet med det vanskelige. Man unngår det bare for en stund! Jeg bruker ofte bilde om strutsen som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, som et bilde på hvordan selvskadingen ofte fungerer.

Å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne og jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og dine vanskelige følelser på. Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge du holder sårene dine rene og påser at du ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Du må velge aktivt å la vær å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter.

Å slutte med selvskading handler om å lære seg selv å uttrykke seg på andre måter. De problemene og følelsene som du kanskje opplever som vanskelige i dag er noe som du kan håndtere på andre måter. Det du må gjøre er å begynne og tillate deg selv å uttrykke disse problemene på andre måter. Dette er noe som du kanskje trenger hjelp til. Du må skaffe deg hjelp for det du sliter med av selvskading og vonde tanker og følelser, og mitt råd til deg er at du snakker med moren din og/eller med helsesykepleier. Vis som sagt gjerne helsesykepleier (eller moren din) det du har skrevet her til oss i ung.no.

Ikke gå alene med selvskading og vonde tanker og følelser! Snakk med noen og vis de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg tror du vil ha god nytte av å kikke litt på.

Husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Du kan også bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte.

Legger ved noen artikler her til deg. Kikke på de! Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no