Tok nesten overdose, ville bli tatt på alvor og angrer veldig mye

Hei, kjære deg!

Så fint at du tar kontakt.

Det høres ut som at du hadde det veldig vanskelig på den tiden da du var innlagt for spiseforstyrrelser. Det høres også ut som at dette med overdosen gikk for langt og ikke egentlig var det du ønsket. Du forteller at du ikke kjente at du fikk hjelp og da høres det ut som for meg at du har blitt desperat. Kanskje kombinasjonen av hvor vanskelig du hadde det kombinert med at du ikke hadde kontroll på hvor langt det faktisk gikk og hvor alvorlig dette med overdosen ble så førte dette til at du gjorde som du gjorde. Det er veldig, veldig godt at du overlevde.

Du forteller at du angrer og at du lurer på om faket et selvmordsforsøk. Jeg tenker at det du absolutt ikke trenger nå er å plage deg selv med det som skjedde den gangen. Du var i krise og gjorde noe som dessverre satt deg i fare. Det høres ut som for meg at du har lært av dette og det viktigste er at du ikke setter deg i fare igjen. Dersom du trenger mer hjelp enn du føler du får på et tidspunkt så er det viktig å kommunisere dette gjennom ord og ikke gjennom en handling som kan få alvorlige konsekvenser.

Jeg håper at du har fått det bedre med spiseforstyrrelsene og at du slipper å ha det så vondt. Så håper jeg på at du kan klare å tilgi deg selv og legge bak det deg at du satt deg selv i fare. Som sagt er det viktigste at du overlevde, at du får det bedre og at du ikke gjør de samme igjen.

Ønsker deg alt godt og sender varme tanker!

Med vennlig hilsen psykologen