Er det sannsynlig at jeg opplevde vold som jeg ikke husker?

Jente, 16

hei! vi hadde om vold på skolen, og tror jeg har opplevd det for lenge siden. jeg og pappa har ikke så bra forhold, ganske komplisert, men han har iallefall flytta utenlands med ny kone så jeg ser han lite selv om han har tid+penger til å se oss oftere. poenget er at jeg er redd for høye lyder og tror jeg alltid har vært det så når de begynte å snakke om materiell vold ble jeg litt sånn oi fordi de sa det handla om å f. eks. slå i bord eller lage høye lyder når man er sur, og det pleide pappa å gjøre før (spesielt etter skilsmisse med mamma fordi han var ganske sur(?)på den tiden). jeg var kanskje sånn 5-8 da men husker nesten ingenting fra barndom, bare at jeg ble drit redd hver gang og tror jeg begynte å gråte noen av gangene. da jeg sa dette til søstrene mine sa de at han hadde dytta de, klypet, osv. jeg vet ikke om han har gjort det med meg pga hukommelse, men er det sannsynlighet for det? jeg flincher også rundt små bevegelser, men kan være pga søsken.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Du har helt rett i at trusel om vold kan være like skremmende, og sette like store spor i et barn, som faktisk vold. Siden du ikke husker så er det vanskelig å si noe eksakt om det, men når søstrene dine forteller om det som skjedde så er det sikkert sant. Om pappa ikke dyttet og kløp deg, så erfarte du kanskje hva han gjorde med søstrene dine.

Jeg synes du skal fortelle det til mamma. Fortelle om undervisningen dere har hatt på skolen, og hvordan du kjenner deg igjen i det med høye lyder og brå bevegelser. Og at du reagerer på det. Hun kan sikkert fylle inn og hjelpe til med historiene som søstrene dine forteller.

Det er ikke alt ung.no. kan svare på. Vi kan ikke stille diagnoser eller anbefale behandling. Ung.no. kan aldri erstatte det helsepersonellet som du møter i levende live. Vi kan gi råd og veiledning og hva som kan være klokt å gjøre og jeg vil anbefale deg at du tar kontakt med helsevesenet der du bor. Helsesykepleier, fastlege, psykolog, eller hvem det måtte være.

Det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)

Besvart: 19.1.2023