Jeg har tenkt mye på selvmord

Jente, 13

Jeg har skrevet rundt 5 selvmordsbrev som kun ligger på telefonen min, fordi jeg har tenkt mye på det. Jeg tenker på selvmord som egoistisk og ufølsomt, med tanken på de rundt deg. Men jeg har ikke lyst til å leve og jeg vet ikke hva som får meg til å føle dette. Jeg tror det er enkelte av vennene mine. En jeg vil beskrive som min beste venn, snakker alltid ned på meg. «Du er så jævlig lat! Du må seriøst begynne å trene. Du har et så trist liv. Du har nesten ingen venner.» Jeg reagerer ikke med å bli lei meg, det virker helt naturlig å late som om jeg synes det er morsomt. For slik humor vi har. Jeg har det kjempe gøy med henne. Helt til slike kommentarer kommer. Jeg vet ikke hvordan jeg skal si til henne at jeg blir kjempe lei meg hver gang hun sier sånne ting. Og jeg har egentlig lyst til å bare kutte henne ut av livet mitt for godt. Men som sagt er hun min bestevenn, og uten henne vil jeg ikke ha noen venner. Jeg ignorerer snappene hennes fordi jeg ikke vil ikke være med henne.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Så trist å lese at du har tenkt så mye på selvmord at du har selvmordsbrev liggende på telefonen din.

Ungdomstiden kan være en vond og vanskelig tid for mange. Det er en tid med mye forandringer, både i kroppen og i hjernen. Produksjonen av hormoner er stor og for noen kan det føre til at humøret svinger veldig og følelser kan bli veldig sterke.

Du har ikke lyst til å leve, men du vet ikke hvorfor det er slik. Det trenger ikke nødvendigvis være en årsak til at du har det slik, men hormoner og vanskelige følelser og tanker kan sammen bli for mye å håndtere. Noen opplever at de blir veldig triste og nedfor på grunn av vonde tanker.

Selv om alt kjennes tungt og håpløst trenger du ikke ha det slik. Det er viktig at du snakker med de som står deg nærmest om hvordan du har det. Fortell mamma og pappa hva du går og tenker på slik at de kan støtte og trøste deg.

Du og venninnen din har, slik jeg forstår det, et godt forhold. Et forhold der dere kan tulle med hverandre og si ting rett ut. Hvert fall har det vært greit tidligere, men nå kjenner du at de tingene venninnen din sier til deg ikke alltid er greit. Jeg forstår at det er vanskelig å skulle si ifra til henne, men jeg synes du skal det. Det er viktig at hun vet hvordan du føler det. Kanskje hun føler det samme hvis du sier slike ting til henne?

Som jeg skrev synes jeg du skal snakke med foreldrene dine om hvordan du har det. Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom der du bor. Helsesykepleier har erfaring med å snakke med ungdom som strever med ulike ting og hun/han kan mye om vanskelige følelser og tanker.

Jeg håper du snakker med noen om dette, for det er mulig for deg å få det bedre!

Jeg ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 4.1.2019

Oppdatert: 4.1.2019