Jeg har selvmordstanker hver dag

Kjære deg.

Takk for at du skriver så åpent og ærlig om den smerten som du føler.

Noen ganger er det vanskelig å nyttiggjøre seg den hjelpen man får. For mange unge kan det være vanskelig å sette ord på følelser i samtaler med f.eks. BUP og andre hjelpere. Det handler ofte om at man selv ikke forstår (tankene og følelsene) helt, noe som er naturlig i tenårene. Ting faller ofte mer på plass mot slutten av tenårene, begynnelsen av 20-årene, når hjernen er ferdig utviklet.

Det høres fryktelig slitsomt ut å late som om alt er bra, når du egentlig føler deg så trist. Det er lett å få tanker om døden når man blir så ensom i sin tristhet og ikke kan dele med noen. Vi trenger alle å bli sett, hørt og forstått når vi ikke har det bra, da trenger vi andre mennesker! Gjerne noen som bare kan være der. 

Tanker om selvmord er ofte et uttrykk for at tanker og følelser blir for smertefulle og du ønsker en utvei fra smerten. Du ønsker å få det bedre, men vet bare ikke hvordan. Det kan være vanskelig å komme ut av smerten helt på egen hånd. 

Når du ikke har det bra, er det lett å slutte med de tingene som du likte å gjøre før og heller havne i et mønster som forsterker det triste; Mange slutter å være med andre, overtenker, skader seg selv og slutter å være aktiv. 

Det er også lett å slutte å vise utad det du egentlig føler inni deg, jeg synes det forklares godt i denne korte filmen om følelser, trykk her. Hvis du klarer å uttrykke for noen du stoler på hva du egentlig trenger, omsorg, at noen er der og støtter deg, så er det større sjanse for at du får det.

Vi blir ofte bedre til å regulere følelser etterhvert som vi blir eldre og hjernen utvikler seg. Det vil likevel være perioder i livet hvor vi er mer sårbare og det å håndtere tanker og følelser er ekstra vanskelig.

Jeg vil råde deg til å prøve å finne gode strategier som kan hjelpe deg når du blir så trist at du vil skade deg selv. Når du kjenner trangen til å selvskade kan du prøve å erstatte den med noe annet? Feks. ringe en venn, løpe deg en tur, høre på musikk, tegne eller noe annet som du vanligvis liker å gjøre. Hvis du trykker her får du også tilgang til gode øvelser som skal hjelpe deg med å roe ned overveldende følelser.

Dersom du synes det er lettere å kontakte noen utenom familie/venner, så kan du f.eks. gå til helsesykepleier på din skole eller HFU, helsestasjon for ungdom. Du kan også ringe for å snakke med noen voksne på Kors på halsen eller Alarmtelefon for barn og unge

Uansett hvor vanskelig du har det nå, så er det fullt mulig å få det bedre. Det lover jeg deg.

Ønsker deg alt godt! Har lagt ved noen artikler som jeg tror kan være til hjelp for deg.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no