Jeg får angst for å dø og for å havne i helvete og lide for evig tid. Hjelp

Hei, gutt på 13 år

Takk for spørsmålet ditt!

Det er mange som bekymrer seg for døden. Dette skjer som regel periodevis. Noen ganger kan tanken på døden ta opp så mye plass i livet at det går utover livskvaliteten. Akkurat nå høres det ut som om det er slik for deg. Du bekymrer deg for at du ikke skal klare å leve et godt liv med den tanken du har nå. Dette tenker jeg nok at ikke stemmer. Det å tenke på døden kommer som sagt gjerne i bølger og i enkelte perioder av livet.

Det du hovedsakelig blir redd for nå høres ut som å være dine egne tanker/bekymringer heller enn døden i seg selv. Du tenker på religion og helvete. Mange vil hevde at det ikke finnes noen logisk grunn til at det skal finnes et helvete. Tanken om himmel, helvete og andre ting som er skapt i menneskelig religion finnes det ingen bevis for at eksisterer. Det er helt opp til hver enkelt hva man skal tro på. Men at helvete eksisterer vil i alle fall jeg tenke at ikke stemmer og at dette bare er funnet på av mennesker. 

Du synes det er skummelt å gå forbi en kirke/kors. Dette minner deg nok om tankene dine som du synes er skumle. Husk at ingen tanker er skumle eller farlige i seg selv. Det er hvordan man reagerer på tankene som avgjør hvordan den enkelte reagerer på en tanke. 

Ta for eksempel tanken om at helvete eksisterer. Du tenker på dette og blir vettskremt. Andre (som meg) vil gjerne tenke tanken om at helvete eksisterer og så tenke "den tanken tror jeg ingenting på". Dette gir to helt ulike reaksjoner i kroppene våre. Ikke la tankene dine skremme deg - tankene er helt ufarlige og trenger ikke å ha noe som helst å gjøre med virkeligheten.

Det kan være lurt å snakke med en voksen om at tankene dine gjør deg så urolig for tiden. Det er vanskelig å konsentrere seg om vanlige ting i hverdagen dersom man hele tiden skremmes av egne tanker. Dersom du klarer det er det lurt å snakke med mamma, pappa eller noen andre voksne du stoler på. Kanskje du også kan ta kontakt med helsesykepleier (tidligere "helsesøster") på skolen for å fortelle hvordan du har det. Det er ofte mindre skremmende å sette ord på tanker og følelser høyt enn det er å sitte med dem inni seg. 

Det er også lurt å ikke unngå kors, kirker og lignende med vilje. Dette vil gjerne føre til en forsterkning av den angsten/uroen du allerede har. Det er ingenting farlig med å gå forbi kirker eller kors. Det er bare tankene og følelsene dine som forteller deg at dette er skummelt nå for tiden. Det er ikke så lurt å begynne å unngå ulike ting som ikke egentlige er farlige for å unngå en angstreaksjon. Dersom man begynner å unngå mange ulike ting vil hverdagen etterhvert kunne bli ganske preget av dette og du blir mer låst i angsten. 

Ønsker deg masse lykke til og håper du får snakket skikkelig med noen slik at du får det bedre. 

Med vennlig hilsen psykologen