Tror stemoren min hater meg

Hei

Ut ifra det du forteller forstår jeg godt at det er vanskelig for deg å bo sammen med stemoren din. Du beskriver at "du ikke føler deg ønsket noe sted" når din stemor sier at mamma ikke vil ha deg på besøk. Det er ikke noe hyggelig sagt - det er ikke greit at hun snakker stygt om mamma til deg! Det kan hende hun gjør det fordi hun er sjalu eller usikker på sin egen rolle i familien, eller på en eller annen måte har en vanskelig relasjon til moren din. Uansett hva som er årsaken er dette noe de voksne på ordne opp i. Det er ikke greit å involvere barna når foreldre krangler. Det må være vondt for deg å oppleve dette, og det er fint at du vil gjøre noe med situasjonen. 

Kanskje det første du kan gjøre er å si ifra til pappa om dette? Vet han hvordan du opplever forholdet til din stemor? Det er viktig at du sier ifra til han om hvordan du har det med henne, og hva hun sier til deg. Jeg forstår at det kan være ubehagelig for deg å si noe kritikkverdig om stemoren din til pappa, som jo er hans kjæreste. Men det er veldig viktig at han får vite at du føler dårlig energi mellom deg og din stemor og at du ikke føler deg ønsket. Bare da kan han gjøre noe med det! Det er pappa sitt ansvar også, at du har et godt forhold til din stemor og at du har det bra i familien. Fortell pappa hva det gjør med deg og hvilke følelser du får av at stemoren din behandler deg dårlig og at hun sier ting om mamma som du blir lei deg av. Jo mer konkret du klarer å være, jo bedre vil pappa forstå. Kom med eksempler på når du kan kjenne på den dårlige energien og hva som får deg til å føle at stemoren din hater deg. Si noe om din opplevelse. 

Tenk også på hva som kunne gjort situasjonen hjemme bedre. Har du ideer til hvordan du, pappa, stemor kunne vært sammen på en måte som kunne bli hyggelig? Har du noen gang opplevd fine stunder med stemor og hva gjorde dere da? Kan du gjøre mer av det? Tenk ellers over hva du trenger av stemoren din for å kjenne deg mer respektert. Si noe om dette til pappa. Han bør ta ansvar for å snakke med stemoren din, og han bør følge opp og være tilstede så mye som mulig når du og stemor er sammen. Jeg håper faren din ville vise deg støtte og forståelse dersom du tar mot til deg og forteller han mer av hvordan du har det med stemoren din.

Men - hvis han ikke hører - eller det ikke blir bedre -  tenker jeg at du bør snakke med noen andre om at det du opplever hjemme hos pappa og stemor. Kanskje skal du revurdere bosituasjonen din og heller bo mer hos moren din for en stund, hvis DU selv føler deg velkommen der og har et bra forhold til henne? Når du er 17 år har du i stor grad lov til å bestemme selv hvem og hvor mye du vil bo hos.

For eksempel kan du ringe til et familievernkontor (du finner kontaktinfo i artiklene under). De som jobber der er familieterapeuter og psykologer og de er spesialisert i å snakke med familier som har problemer etter skilsmisse. Du kan ta kontakt selv først, du trenger ikke si ifra til pappa/stemor at du ringer dem. Etterhvert kan dere (hvis du vil) komme til en felles samtale der. Noen konflikter er lettere å løse opp i med en nøytral tredjeperson (som en familieterapeut) tilstede. Man kan også få hjelp til å lage gode samværsavtaler. 

Til slutt vil jeg bare si at du har lov å være skuffet, lei deg og oppgitt over familiesituasjonen din. Din far har tatt sine valg ved å bli sammen med din stemor. Du lever med konsekvensene av dette på både godt og vondt. Men det betyr ikke at du skal være nødt til å akseptere måte du blir behandlet på. Det er BRA at du sier ifra om det som er vanskelig! Da står du opp for deg selv og dine egne grenser. Det vil du tjene på i lengden. 

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Lykke til! 

Vennlig hilsen familieterapeuten