Har store humørsvingninger og føler meg "nede", hva gjør jeg?

Hei, jente på 15 år!

Det høres ut som du er sliten over å ha det som du har det. Det skjønner jeg. Samtidig som du synes det er slitsomt så høres det også ut som om du er litt nysgjerrig på hva som egentlig skjer, som om at du ikke forstår helt hvor dette kommer fra.

Det er ikke så lett for meg heller å si hvor dette kommer fra. Du spør om det kan ha noe med alder å gjøre og det er ikke så dumt forslag. Det er veldig mye som skjer med oss mennesker i ungdomstid/pubertet og dette kan slå litt ulikt ut hos den enkelte. Det er også en periode der man kanskje utforsker hvem man "er", forsøker å finne sin plass blant venner, forsøker å gjøre det så godt man kan på skole/sosial og lignende. Det er rett og slett mye som skjer på en gang. Kroppen din er også under utvikling og hormonene endrer seg når man er i pubertet/ungdomstid. Dette kan gi både humørsvingninger og følelser som endrer seg raskt. Dette er vanlig men kan være veldig slitsomt likevel.

Noen ting kan man ikke direkte påvirke og dette er for eksempel utvikling av kroppen, pubertet, hormoner osv. Men det er mange ting man har direkte kontroll over i hverdagen som er veldig viktig å huske på i vanskelige perioder. Mye av dette handler om balanse og rutiner. Med balanse tenker jeg på å finne en god balanse mellom skole/fritid, hvile/aktivitet, være for seg selv/være for seg selv. For eksempel så er det ikke bra å isolere seg men heller ikke bra å slite seg ut sosialt. Enkelte perioder kan vi trenge å være litt mer for oss selv og andre ganger er det lurere å være blant mennesker som er bra for oss slik at vi ikke sitter så mye å grubler med egne (kanskje tunge) tanker. 

Det er også viktig å få inn gode rutiner for å ha noe "å gå på". Dette gjelder både mat og søvn. Forsøk å legg deg/stå opp til ca samme tid hver dag. Dette gjelder også helgene. Dersom man får underskudd på søvn føles alt mye tyngre. Det er også lurt å spise 5 måltider hver dag inkludert mellommåltider. På denne måten holder man et stabilt blodsukker og et stabilt energinivå og kan dermed tåle mer. 

Det høres også litt ut som om du tenker mye over hvordan du framstår sammen med andre. Jeg vet ikke om dette stemmer men det er en antakelse. Du skriver at du blir stille blant andre og at andre legger merke til det. Kanskje sitter du å "observerer" deg selv litt utenfra og at dette i seg selv hindrer deg litt fra å være tilstede med de andre i det som skjer. Forsøk å flytte fokuset ditt litt bort fra deg selv og over på hva som skjer rundt deg. 

Dersom du kjenner at du ikke klarer å snu den vonde sirkelen er det lurt å snakke med noen om hvordan du har det. For eksempel kan helsesykepleier (før "helsesøster") på skolen komme med gode råd om hva som er lurt for akkurat deg. Det er lettere å komme med råd når man snakker direkte med hverandre. Du kan også snakke med helsestasjon for ungdom der du bor. Begge disse er gratis og du får gyldig fravær. 

Husk også at perioder i livet svinger - selv om alt føles litt vanskelig nå så vil det ikke vare for alltid. Du kommer til å få bedre perioder der hverdagen går litt mer av seg selv. I mellomtiden må du forsøke å ta godt vare på deg selv og også gjerne fortelle de nærmeste hvordan du har det slik at de kan komme med innspill og støtte til deg. 

Ønsker deg masse lykke til og legger ved noen artikler du kan se på!

Med vennlig hilsen psykologen