Hvordan kan jeg kommunisere til min psykolog når jeg er livredd?

Jente, 18

Jeg er ekstremt perfeksjonistisk og har veldig høye og strenge krav til meg selv og en tendens til å straffe meg selv når jeg presterer for dårlig. Jeg presser meg gjennom en stresende skolehverdag, og er nedbrutt psykisk og følt meg utbrent siden 2016 (men vil ikke endre på skolehverdagen). Har blitt verre siste året, lite skal til før jeg er sengeliggende (ofte flere dager). Allikevel har jeg på et eller annet vis klart å fortsette, men jeg har det ikke bra. Jeg orker virkelig ikke mer! Jeg har et dårlig forhold til mat, har "faste" perioder og begrenser inntak. Jeg har en depresjon, og går på medisiner. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å fortsette. Jeg vil bare dø, jeg ser ikke poenget med å fortsette. Prøver ellers å tenke at jeg skal la tvilen komme livet til gode, men nå er det veldig vanskelig. Hva skal jeg gjøre? Hvordan kan jeg kommunisere med min psyk. når jeg er så livredd for å bli fratatt kontrollen over meg selv, samtidig som at jeg er redd for å ødlegge alt?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 18 år!

Det høres ut som du er inne i en ond sirkel og har det veldig vanskelig. Jeg skjønner det er vanskelig å skulle ta imot hjelp, men det høres ut som du har stort behov for å støtte.

Stress og press over lang tid gjør at kroppen blir utladet. Tilslutt er det vanskelig å finne tilbake til gode strategier og tanker. Mange opplever da depresjon og tanker om døden. Som regel er dette er resultat av at en har det vondt og at en ikke ser hvordan en kan få det bedre. Det høres ut som du trenger hjelp til å komme tilbake i "førersetet" på livet ditt. Det er veldig viktig at du forteller om disse tankene til din psykolog. Om du synes det er vanskelig å si det kan du skrive et brev. Kanskje kan du vise denne meldingen? På denne måten kan dere sammen komme frem til veien videre.

Lag realistisk plan. Hvile og tid er viktig i denne prosessen. Det er viktig å fokusere på at kroppen og hjernen trenger nok søvn, næringsrik mat og aktivitet. La psykologen hjelpe deg lage en realistisk plan. Kanskje trenger dere koble på flere i forhold til matinntak og medisiner.

Familie og venner er også viktig i en slik prosess. Har du noen nære venner du kan snakke med? Vet foreldrene dine hvordan du har det? Kan du snakke med de eller en annen voksen person du stoler på? Du har behov for ekstra omsorg og kjærlighet når du har det vanskelig. Foreldre er ofte en god støtte i slike situasjoner.

Jeg skjønner at det er vanskelig, men husk at helsepersonell ikke ønsker a fra deg kontroll, men hjelpe deg finne en løsning og at din stemme er den viktigste av alle.

Jeg sender deg allverden av tanker og klemmer. Husk det blir bedre!

Hilsen psykolog, ung.no

Besvart: 27.1.2019

Oppdatert: 27.1.2019