Jeg prater med ei dame jeg kjenner, når jeg strever, men det hjelper ikke.

Hei!

Det må være strevsomt å prate med noen som ikke tar deg på alvor.

Denne dame ønsker nok sikkert å være til hjelp, men det er ikke sikkert at hun skjønner helt hva du trenger, når du har det så vondt.

Jeg forstår at du opplever at hun er den eneste du kan prate med. Hva med foreldrene dine? kan du prate med dem?

Om ikke det er aktuelt for deg, vil jeg anbefale deg å snakke med helsesykepleier (helsesøster) på skolen. Hun er vant til å snakke med ungdommer som har det vanskelig med tanker og følelser og hun har taushetsplikt.

Du kan vise henne det du har skrevet til oss, så trenger du ikke forklare så mye. Ta kontakt så snart du kan.

Så kan du ha den andre dama som en god venn, som du kan prate med om andre ting.

Jeg legger ved noen artikler som jeg også råder deg til å lese.

Lykke til!

Vennlig hilsen helsesøster, ung.no