Foreldrene mine skilte seg i 2012. Er det rart at jeg fortsatt er trist?

Hei

Takk for at du deler med oss dine tanker om det å leve med skilte foreldre. Det du skrev gjorde inntrykk på meg. Jeg skjønner godt at det kan være vondt for deg å se andre familier der foreldrene tilsynelatende lever lykkelig sammen.

Det er ikke rart i det hele tatt at du fortsatt er lei deg for at mamma og pappa er skilt, selv om det har gått mange år. En skilsmisse er trist i seg selv! Livet blir helt forandret for både barn og foreldre. Familiemedlemmene ser hverandre mindre, familiene får gjerne dårligere økonomi, man må kanskje flytte. Og i ditt tilfelle har det i tillegg pågått en rettssak - det er klart det er en stor belastning for dere alle. Det er også ganske vanlig at foreldre blir triste etter en skilsmisse og det påvirker selvsagt barna å se foreldrene sine sårbare og lei seg. Men husk at det ikke er farlig å være lei seg! Verken for voksne eller barn. Man må bare tørre å si det, og å snakke om det.

Jeg skjønner at du ikke snakker så mye om dine følelser med andre, men kanskje er det akkurat det du bør gjøre? Du skriver at du tenker ofte på skilsmissen og det som skjer i familien din. Vanskelige tanker og følelser går ikke vekk av seg selv om man holder det inni seg! Man bør sette ord på dem, det kan dempe "trykket". En annen grunn til at du bør snakke med noen er at det er viktig at du tør å si ifra, for eksempel om at du blir såra av at foreldrene dine ikke snakker pent om hverandre mens du hører det. Selv om de ikke er gode venner lenger er jo begge foreldrene dine fortsatt inni hjertet ditt sammen. De må huske på at de er like mye foreldre for DEG nå som før! Du skal slippe å stå i midten og bli vitne til deres krangling og kritikk mot hverandre. Dette trenger mamma og pappa en påminnelse om, tror jeg! 

Hvis du syns det blir vanskelig å snakke med mamma og/eller pappa om de tankene du har, så kanskje kan du starte å si det til noen utenom familien din? For eksempel noen gode venner, eller en annen voksen - som helsesykepleier (tidligere helsesøster) på skolen din. På noen ungdomsskoler (regner med du går på ungdomsskolen?) finnes det også noe som heter "PIS-grupper", eller skilsmissegrupper, som er et samtaletilbud til barn med skilte foreldre. I en slik gruppe kan man få gode råd, dele historier og snakke med andre barn i samme situasjon. Kunne det være noe for deg, tror du? Sjekk ut denne artikkelen for mer info om PIS. 

Jeg håper dette var til hjelp. Jeg skjønner at det er vanskelig og trist å ha skilte foreldre. Husk at det hjelper å prate om det! Om hvordan du har det, hva du trenger og hva du vil. Jeg håper at du har andre rundt deg som vil lytte og som kan støtte deg. Mange andre har jo skilte foreldre og - det kan hjelpe å snakke med en som har det på samme måte, da kan man dele erfaringer. Les artiklene jeg har lagt ved under. De handler om det du tar opp, der er det ennå flere tips å finne. Jeg ønsker deg alt godt. Håper du får det bedre etterhvert, både med mamma og med pappa!

Vennlig hilsen familieterapeuten