Kan man si at man har depresjon og angst uten å være diagnostisert med det?

Jente, 14

hei, jeg lurer på om man kan si at man har depresjon og angst, uten å være diagnosert med det? Jeg har hatt depresjon i litt over 1 år nå,og har dratt til leger, helsesøster og lærere uten nytte. Kan være den gladeste i klassen når jeg er på skolen, kommer hjem og føler meg tom, har bare lyst til å låse meg inne på rommet og gråte. Får angst inærheten av folk jeg ikke kjenner. Tør ikke å ta bussen alene, ved at noen fremmede skal sette seg ved siden av meg. En gang var jeg hjemme fra skolen fordi de jeg tok bussen med, var syke. Har mange avtaler med lærerne fodi jeg får angst med noen av de i klassen min. Noe av det verste jeg vet er å fremføre, jeg blander alltid ord, og er redd for at folk skal dømme meg. Hater skolen generelt, og får en stor klump i magen på morrane som gjør at jeg vil gråte for jeg orker ikke å bli dømt av hver ting jeg gjør. Noen ganger vil jeg bare være hjemme og ikke gå ut av huset. Kan jeg bli diagnosert, og kan jeg få hvile fra skolen dager og?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 14 år!

Dette er nok et spørsmål flere lurer på. Ordene depresjon og angst blir i dag brukt litt løst. Slik du beskriver det høres det ut som det er flere ting du synes er vanskelig. Den gode nyheten er at det finnes mange ting en kan gjøre selv og god hjelp å få med eller uten diagnose.

En diagnose er et felles navn på sykdommer eller tilstander med felles symptomer. Dette er for å gi et mest mulig presis bilde av hva de strever med. Selv om en ikke fyller alle kriterier for en diagnose kan man ha mange av symptomene.Diagnose eller ikke tenker jeg at det viktigste er at man får hjelp til det man strever med og synes er tungt.

Snakk med noen om hvordan du har det. Jeg vet dette er vanskelig når man har dårlige erfaringer, men noen ganger må man prøve flere før man får hjelp. Kan du snakke med foreldrene dine om at du har det vanskelig? Kanskje kan de hjelpe deg ta kontakt med fastlege? Om du har forsøkt helsesøster på skolen så kan du prøve helsestasjon for ungdom. Om du synes det er vanskelig å si hvordan du har det kan du også skrive. Kanskje kan du vise dem denne meldingen?

Psykologisk førstehjelp og hjelpehånden er nyttige verktøy en kan bruke når en skal bli bedre kjent med vonde følelser og vanskelige situasjoner. Når de vonde tankene tar opp mye plass er det ikke plass til det gode tankene. Men her kan man trene til å finne nye strategier og løsninger. Det krever litt tid og innsats, men er nyttige teknikker som du kan bruke resten av livet. Jeg har lagt ved noen artikler du kan se på.

Tilrettelegging på skolen er viktig, men det er nok ikke det beste å unngå det du synes er vanskelig og kjipt. Det viktige er at du sammen med skolen, foreldre og andre du får hjelp av kommer frem til en plan om hvordan skolehverdagen din kan bli bedre. Hva gruer du deg til? Hva gjør at du synes det er kjipt å gå på skole? Hva trenger du av de rundt deg? Og hva vil du selv jobbe med? På denne måten kan dere komme frem til løsninger som kanskje kan gjøre at skolehverdagen blir bra. Din stemme er viktig her. Husk at du skal ikke klare dette alene.

Jeg håper du får god hjelp og støtte fremover. sender deg allverden av tanker og klemmer.

Hilsen psykolog, ung.no

Besvart: 3.2.2019

Oppdatert: 3.2.2019