Jeg føler meg ikke bra, hverken på skolen eller hjemme

Hei,

Så trist at du har det vanskelig. Da er jeg i alle fall glad for at du skriver til oss, og at du jobber deg opp til å snakke med noen om hvordan du har det.

For det første er det leit at din beste venn har sluttet på skolen du går på. Det i seg selv er vanskelig kan jeg tenke meg, og det er kanskje ikke så rart om det påvirker litt hvordan du har det på skolen også. Jeg vet ikke hvordan det er for deg med venner ellers. Men om du ikke kjenner så mange andre kan du kanskje bli litt ensom og alene, og det vil gjøre det vanskeligere å følge med og lære ting.

Du er også akkurat i starten av tenårene der det skjer mye, og du har antakelig også nettopp begynt på ungdomsskolen. Skole blir mer krevende og hjernen utvikler seg samtidig mye. Da kan det bli litt mer kaos i tankene og følelsene våre, det kan være greit å vite og huske på når noe kjennes annerledes ut enn før.

Jeg tror som du sier og prøver på at det er viktig for deg å få snakket med noen om hvordan du har det. Både så du kan få hjelp med hva enn som gjør alt vanskelig, men også bare fordi det høres veldig kjipt ut å gå alene og kjenne på alle disse tingene. Vi mennesker trenger hverandre og det er ikke meningen vi skal kjenne på alle mulige følelser helt alene hele tiden.

Så er spørsmålet hvordan du kan snakke med noen. For det første er det ikke så uvanlig å kjenne på at det er vanskelig å ta opp hvordan vi føler det og hva vi tenker på, spesielt om det er snakk om det å være lei seg eller redd, og andre vanskelige følelser og mørke tanker.

Det jeg ofte gir råd om å gjøre er å bruke det du har skrevet her til oss. Du kan også skrive noe ned på nytt. Uansett er hovedpoenget å bruke noe skriftlig for å få i gang samtalen. Du kan vise noe skriftlig til læreren din om du allerede er igang med å snakke med hen og kjenner deg komfortabel med det, eller du kan finne noen andre å snakke med.

På skolen din har du kanskje en Helsesykepleier du kan ta dette opp med, eller du kan gå til fastlegen din eller Helsestasjon for ungdom. De som jobber innen helsevesenet er vant til å snakke med ungdom som deg om problemer som de du nevner, og kan ofte også være vant til at mange synes det er vanskelig å snakke om.

Det viktigste er å komme i gang med samtalen, sånn at du kan få hjelp til å sortere hva dette handler om og hvilken hjelp og støtte du trenger. Helsesykepleier eller fastlege kan hjelpe deg videre om det er sånn at du bør finne ut om dette er angst eller depresjon. Det er også personer du kan snakke om hvordan livet er. Det kan oppleves veldig vanskelig og være veldig krevende uten at det nødvendigvis er på grunn av en diagnose.

Du kan også alltids ringe eller chatte med hjelpetelefoner for å få støtte, tips og trøst hvis du strever. Her er en liste over slike.

Jeg legger også ved noen artikler og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no