Spørsmål og svar

Noen ganger klarer jeg ikke å uttrykke meg og blir ofte misforstått, tips?

Jente, 14

Noenganger så klarer jeg ikke å få ut ord, er det en diagnose? Jeg tørr å snakke men jeg klarer ikke å si noe som helst, selv om jeg har veldig mye å si. Folk har meninger om meg utifra ingenting, fordi de vet ingenting om meg men snakker fortsatt dritt om meg, at jeg er altfor stille og kjedelig. Jeg syntes det er veldig urettferdig. Jeg har ingen å snakke med om seriøse ting hjemme eller på skolen. Jeg er veldig misforstått

Svar

Hei
Så fint at du deler spørsmålet ditt med oss, nå som du kjenner deg urettferdig behandlet!

Det kan jo være lurt å snakke med noen om dette også, enten foreldre, lærer eller helsesykepleier på skolen din.

Det at det låser seg med ord er nok ikke så unormalt. Ungdomstiden kan være litt intens i mange familier og det er ganske vanlig å være uenig eller krangle med foreldrene sine da. Foreldre forstår ikke alltid ungdommene sine, kanskje syns de at ungdommen er mye sur og sint. De kan tolke oppførselen deres som at de lager bare drama og overdriver, eller at de er frekke eller at de provoserer. Men sånn er det jo ikke.

Når du ikke føler deg forstått av foreldrene dine skjønner jeg at det er vondt! Og det å være ungdom er jo nytt for deg også, det skjer forandringer i kroppen din i tillegg til at du endrer deg overfor venner/skole.

Jeg vil som nevnt råde deg til å snakke med foreldrene dine. Det handler mye om hvordan man prater sammen. Forsøk å finne et tidspunkt for å prate når dere er venner, i "fredstid". Og gjerne på et tidspunkt der dere har god tid og det er ro rundt dere. Sett deg ned med dem og si at du vil snakke om noe som er viktig for deg, da er det sjanse for at de vil lytte uten å be deg slutte å snakke. Kom med så konkrete eksempler som mulig, på ting foreldrene dine har sagt eller gjort. Og si gjerne at du føler deg misforstått og hvordan du har følt deg da. Forsøk å ikke forlate praten selv om du blir lei deg eller sint på dem, bare pust og forbli rolig. Hvis du klarer å bli sittende selv om du kjenner på vanskelige følelser, er det større sjanse for at de faktisk vil ta deg seriøst når du forteller.

Du er også akkurat i starten av tenårene der det skjer mye. Skole blir mer krevende og hjernen utvikler seg samtidig mye. Da kan det bli litt mer kaos i tankene og følelsene våre, det kan være greit å vite og huske på når noe kjennes annerledes ut enn før.

Det at du ikke finner ord eller opplever det vanskelig å snakke med andre trenger ikke være en diagnose. Det kan være at du er sjenert, ikke vil dumme deg ut, ikke vil få oppmerksomhet osv. Du er nå i en alder der det er vanlig å begynne å sammenligne seg med andre og bli usikker på seg selv. Kanskje har du også opplevelser bak deg der du har blitt holdt utenfor eller ikke følt deg inkludert?

Så er spørsmålet hvordan du kan snakke med noen. For det første er det ikke så uvanlig å kjenne på at det er vanskelig å ta opp hvordan vi føler det og hva vi tenker på, spesielt om det er snakk om det å være lei seg eller redd, og andre vanskelige følelser og mørke tanker.

Bruk gjerne det du har skrevet her til oss når du skal snakke med noen. Du kan også skrive noe ned på nytt. Uansett er hovedpoenget å bruke noe skriftlig for å få i gang samtalen. Du kan vise noe skriftlig til læreren din om du allerede er i gang med å snakke med hen og kjenner deg komfortabel med det, eller du kan finne noen andre å snakke med.

På skolen din har du kanskje en Helsesykepleier du kan ta dette opp med, eller du kan gå på Helsestasjon for ungdom. De som jobber innen helsevesenet er vant til å snakke med ungdom som deg om problemer som de du nevner, og kan ofte også være vant til at mange synes det er vanskelig å snakke om.

Det viktigste er å komme i gang med samtalen, sånn at du kan få hjelp til å sortere hva dette handler om og hvilken hjelp og støtte du trenger. Det hjelper å snakke med noen om det som opptar tanker og følelser. Vi mennesker trenger hverandre og det er ikke meningen vi skal kjenne på alle mulige følelser helt alene hele tiden.

Alle mennesker har noe bra ved seg, alle er forskjellige og det er det som er så fint. Du er deg og du er unik, det finnes ingen lik deg. Vær stolt av deg selv for den du er.

Du kan også alltids ringe eller chatte med hjelpetelefoner for å få støtte, tips og trøst hvis du strever. Her er en liste over slike.

Jeg legger også ved noen artikler og ønsker deg lykke til videre.

Ta godt vare på deg selv og så ønsker jeg deg masse lykke til:-)

Med vennlig hilsen helsesykepleier ung.no

Besvart: 1.4.2026

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål