Jeg ble så lei meg av en film, er det vanlig med så sterke følelser ?
Jente, 13
Hei, jeg er en jente på 13 år. For en god del dager siden så jeg og familien min en film. Jeg synes den var veldig bra, men den var også veldig trist. Jeg gråt masse, og gikk et par ganger inn på do for å bare ta meg sammen, og for å kunne hulke fritt. Jeg holdt nesten på å spy, fordi følelsene mine tok helt overhånd. Filmen var også basert på sann historie. Hvertfall, det er flere dager siden vi så den, og jeg gråter bare jeg tenker på den. Jeg kan begynne å gråte i timen, ved middagsbordet, det er umulig å ikke gråte og bli trist når jeg får bildet i hodet fra filmen om fjeset til faren når han får vite at datteren har vært i en ulykke, og dødd. Kona til han var også syk. Datteren var et fantastisk menneske. Men jeg blir veldig sliten av å gråte så mye, og blir også redd, fordi jeg tenker på at man vet ikke hva morgendagen bringer, hva om en jeg elsker dør? Jeg vil bare forsikre meg om at det er vanlig at følelser kan bli sterke i puberteten. Hilsen meg, og takk på forhånd:)
Svar
Hei
Jeg skjønner at det er sterkt å oppleve slike overveldende følelser av en film du har sett. Film er laget for å fortelle en historie, gjerne en som gir sterke følelser til den som ser filmen. 
Det er også veldig forskjellig hvordan hver enkelt reagerer på den samme filmen. Det har med hvilken personlighet en er, og hvor en er i livet når en ser filmen. Kanskje er du ekstra sårbar, fordi du er i puberteten. 
Derfor kan også to mennesker ha totalt ulik oppfatning og reagere helt forskjellig på en og samme film. 
Når en ser en dramafilm som virker realistisk er det lett å begynne å tenke på sitt eget liv, sine egne, og som du sier ;  bli påminnet om at en ikke vet hva morgendagen bringer. 
Livet er usikkert, men det er også viktig å tenke over at de aller aller fleste slipper slike dramatiske hendelser. Heldigvis. 
Jeg tror det er lurt å tenke på det, pluss at en ikke kan kontrollere morgendagen uansett. Videre at det er leit om en skal bruke veldig mye tid på å tenke og bekymre seg over noe som ganske sannsynlig aldri skjer. 
Jeg tenker at det er helt naturlig å bli berørt av sterke filmer, men også forsøke å minne deg selv på at livet er det livet du lever nå. 
Snakk gjerne med dine foreldre om tankene du gjør deg. De kan være gode å snakke med, og kanskje vil tankene bli mindre intense da. 
Helsesykepleier på skolen kan også være en god støttespiller. 
Jeg håper at noe av dette og vedlagte artikler kan være til hjelp. 
Lykke til videre !
Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no
Besvart: 8.2.2019
Oppdatert: 8.2.2019
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål