Alt går i surr, selvskader, har gjort faenskap og er lei meg. Hva gjør jeg?

Hei, jente på 13 år

Dette hørtes ikke noe greit ut. Du har mye å tenke på nå!

Angående å få hjelp: Jeg vet ikke hva som gjør at du ikke stoler på voksne men kan se for meg at du har hatt noen ubehagelige opplevelser som gjør at dette blir vanskelig for deg. Husk at alle voksne ikke er like og selv om det har vært vanskelige å kommunisere med noen voksne så kan noen andre være veldig greie å snakke med. Du ønsker ikke å gå til helsesøster men det finnes også muligheter for å gå til for eksempel helsestasjon for ungdom for råd. Husk at alle de som jobber der er vant til å snakke med ungdom om nettopp de tingene som er aller mest vanskelig. Du kan også ringe til eller skrive til for eksempel Kors på halsen. 

Angående det å har gjort noe dumt: Du forteller at du har gjort noe dumt som du angrer på og som har gjort at tilliten fra dine foreldre er svekket. Det er veldig tung å kjenne på at man har gjort noe man skulle så gjerne tatt tilbake. Husk på at alle mennesker gjør både store og små feil gjennom livet. Det at du også har gjort det betyr ikke at det er noe galt med deg. Du sier at du forstår at det du gjorde var feil. Det er en fin begynnelse! Det vi alle kan gjøre når vi gjør feil er å be om unnskyldning til dem det gjelder. Du kan si til foreldrene dine at du er lei deg for det som har skjedd. Jeg tenker at vanskelige følelser som skam og tristhet som du kjenner på nå kommer til å endre seg med tiden. Det er ingen følelser som varer for alltid og du kommer til å komme deg gjennom dette! 

Angående selvskading og selvmordstanker: Du selvskader deg for å få ut sinnet og tristheten. Mange som holder på med selvskading forteller at de ønsker å flytte på smerten. Dette vil ikke hjelpe i lengden. Det er lurt å få hjelp til å regulere følelsene sine på andre måter. Mange som forteller om at de har selvmordstanker oppgir at de egentlig ikke ønsker å være død men de ønsker å komme seg ut av de vanskelige tankene og følelsene de kjenner på. Det å ha selvmordstanker vil gjerne være et desperat uttrykk for at man ikke har det bra. Kanskje du også kan kjenne deg igjen i dette? Det er ekstra viktig at du oppsøker noen om du kjenner at dine tanker om selvmord går over i at du planlegger å sette ditt liv i fare. Du kan da ringe legevakt på tlf 116 117 uansett hvor du er i landet. 

Jeg tenker at det høres ut som du har litt for mange ting å håndtere alene. Jeg tror jeg ville tatt sjansen på å oppsøke noen som kan hjelpe deg selv om du er skeptisk. Mange gruer seg på forhånd til å ta kontakt men får gjerne en god opplevelse når man først møter noen man kan prate med og få hjelp til det vanskelige sammen med.

Ønsker deg alt godt og sender en god klem til deg. 

Med vennlig hilsen psykologen