Jeg behandles for anoreksi, hvordan kan jeg se at jeg ikke er stor?

Jente, 13

hei! jeg har hatt en spiseforstyrellse i rundt et år nå. vi har fått hjelp av bupa, etter henvisning av lege, og jeg har fått et slags spiseteam. jeg har fulgt en veldig streng kostplan og jeg får vondt i magen pga det er så mye mat. Vi går dit en dag i uka, men denne uka måtte jeg være der 2 ganger fordi første gang hadde jeg gått ned 1-2kg. Så 2 gang måtte vi passe på at jeg faktisk kunne gjøre ting i vinterferien ski osv. Nå er jeg 172-173 cm høy og veier 50-52 kg. jeg synes dette er nok fordi jeg ser bare at alt eser ut i behandlingen, men de vil ha meg opp. vi har også sjekket stoffskiftet mitt, og øverst til høyre sto det "diagnose: anoreksia nervosa" betyr det at jeg har anoreksia da? fordi de bruker alltid ordet spiseforsyrelse og ikke anoreksia. jeg syntes jeg er stor, selvom det er en vrangforestilling så lurte jeg bare på om det er en måte hvor jeg kan se hvordan jeg faktisk ser ut på. føler at jeg har en normal vekt, og ikke trenger all den maten osv. Er det alvorlig??

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det er godt å lese at du får hjelp av et spiseteam hos BUPA. Når man har en spiseforstyrrelse er det viktig å få god behandling og det virker det som om du får.

For å bli kvitt anoreksi eller annen spiseforstyrrelse er det helt nødvendig å spise regelmessige måltider. Mange kan oppleve å få vondt i magen fordi kroppen bruker tid på å venne seg til nok mat. Vekten din er fortsatt lav så det er forståelig at behandlingsteamet ditt vil at du skal fortsette å gå opp i vekt.

Vektøkning er helt nødvendig for å bli frisk. Det er mange som opplever at de har "feiltanker" om egen kropp og mat når de er syke. Feiltankene er på en måte spiseforstyrrelsen som jobber imot deg og som hele tiden gir deg vanskelige tanker om kroppen din. Når du får disse feiltankene er det viktig at du deler de med foreldrene dine eller de på BUPA. Når feiltankene kommer kan du for eksempel si til deg selv: "Det er bare tankene mine som forteller meg at jeg er stor - det betyr ikke at jeg er stor" "Nå kjenner jeg at spiseforstyrrelsen prøver seg med å si at jeg er stor" "Selv om jeg kjenner meg stor er jeg ikke stor".

Det finnes en artikkel på nettros.no som beskriver den følelsen mange med spiseforstyrrelse strever med som kalles: Den feite følelsen.

De på BUPA vil aldri la deg gå opp i vekt mer enn det som er naturlig for din kropp. Når du får den vekten som er sunn for deg så vil de sammen foreldrene dine tilpasse matmengden til det du trenger.

Du er 13 år så det er veldig naturlig og nødvendig at du gradvis går opp i vekt i årene som kommer. En 14 åring skal veie mere enn en 13 åring så det naturlige er å gå gradvis opp i vekt enten man er syk eller ikke.

Når det står at du har diagnosen anoreksi så er det den diagnosen de på BUP har funnet ut at du har.

De som jobber med spiseforstyrrelser blander gjerne begrepene anoreksi og spiseforstyrrelse. Om du synes det er bedre å kalle spiseforstyrrelsen anoreksi så si det til behandlerne dine. Det er du som kan bestemme hvordan de skal benevne sykdommen som du har.

Jeg legger ved noen artikler som kan være fine å lese.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier

Besvart: 17.2.2019

Oppdatert: 17.2.2019