Jeg er så lei av å ha mistet kontakten med mine to gamle bestevenner.

Jente, 15

Dette er sikkert 20 gang jeg skriver igjen til dere!Det er ikke det at dere ikke svarer, eller at jeg ikke får et godt nok svar, jeg bare sint å lei meg.Og da begynner jeg å skrive til dere, fordi jeg er så lei.Jeg er så lei av å ha mistet kontakten mellom meg og mine to gamle bestevenner!Det var oss 3! Men jeg får dem aldri tilbake! Fordi jeg er stygg, jeg er dum, jeg suger i alt, og jeg bare er i veien for alle!Jeg kan jo bare skylde på meg, eller hva?!Det må være min skyld ja. Fordi jeg er en stygg, grusom jente!Jeg kan jo ingenting, derfor har jeg ikke dem som bestevenner lengre, ikke sant?Fordi alt er min skyld!?Alt jeg gjør er jo bare feil, hele føkkings tida, ikke sant?Jeg bare savner dem, så innmari!Skulle ønske alt var som før!Jeg hater meg slev!Jeg er så forvirret!Og jeg er så innmari lei meg for at vi ikke holder den fine og gode kontakten vi hadde!Jeg kan ikke fatte at vi ikke er bestevenner lengre.Det høres ikke ut som noe big deal, men vi har på en måte vokst opp sammen..

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Jeg forstår veldig godt at det er leit å ha mistet kontakten med dine bestevenninner. Det er leit at slik skjer, når en ønsker det helt motsatt.

Jeg kjenner ikke til dine tidligere innlegg, da vi er svært mange svarere på ung.no. Mitt svar blir derfor basert på det du skriver nå.

Når en føler at en har mistet venner kan en begynne å tenke at alt er ens egen feil. Hvis det ikke er noe spesielt som har skjedd, kan det ha med helt andre ting å gjøre, bland annet at de andre ikke gir plass til flere i vennskapet.
Det er veldig leit og sårende.

Om du har gjort noe sårende mot dem, så husk at det er noe alle mennesker gjør i løpet av livet sitt. Ingen er feilfrie og gjør bare det rette.
Det er blant annet slik vi lærer.

Jeg vil anbefale deg å jobbe med å bli mer venn med deg selv. Alt du skriver er i fortvilelse, og det skjønner jeg.
Videre jobb med å bli kjent med nye mennesker. Å være avhengig av noen få, gjør en også veldig sårbar om en situasjon skulle oppstå.

Mange får nye venner i ungdomstiden, kanskje mister kontakt med de andre for en tid, for å så komme tilbake til hverandre igjen.

Jeg vil også anbefale deg å snakke med helsesykepleier på skolen. Hun kan være en god støtte og en å drøfte denne situasjonen med.
Hun kan følge deg opp over litt tid. Det kan være bedre enn over nettet, da vi ikke får snakket ordentlig sammen.

Jeg håper at noe av dette og vedlagte artikler kan være til hjelp.

Lykke til videre !