Opplever ikke å få støtte av mamma og pappa

Hei

Det høres vanskelig ut å være deg nå! Selv om søsteren din strever betyr ikke det at du skal måtte tåle å bli snakket stygt til av henne, eller at ikke du skal få trøst og støtte om du er lei deg.

Det høres ut som hele familien din har det tøft. Hvis man er veldig sliten og det er ting i familien som ikke er bra, kan tålmodigheten bli mindre hos alle, og da er det lettere at en krangel starter. Det høres ut som det er noe slikt som skjer hos dere.  

Nå vet jeg ikke hva som gjør at søsteren din ikke har det bra - om hun er syk, eller om det er andre ting som gjør at hun må tas ekstra hensyn til? Det er uansett ikke greit at hun sier så stygge ting til deg som det du forteller om her. Det er ikke OK å ha dårligere grenser overfor søsken enn for andre. Det er ikke lov å plage eller mobbe søsken. Søsken skal behandle hverandre med respekt akkurat som man skal gjøre med andre.

Samtidig vil jeg si at det du opplever er ganske vanlig i familier der et av barna plutselig får det vanskelig. Da kan foreldrene bli så opptatt av det barnet at de glemmer eller ikke har overskudd til å passe på de andre barnas følelser. De kan kreve unaturlig mye av de andre barna, at de skal ta ansvar og "tåle" alt det dumme som skjer og som blir sagt. Kanskje kan man takle det en stund. Men når dette pågår over tid, slik det har gjort hos deg, kan det være vel så ødeleggende for søsknene. Mange søsken forteller at de slutter å bry seg om egne følelser. De slutter å si ifra hvis det er noe fordi de føler at de uansett ikke blir hørt. Dette er ikke en bra utvikling. Hvis du begynner å kjenne på en slik håpløshet er det viktig at du finner noen andre enn foreldrene dine å prate med! Du må finne et sted der DU kan bli sett for den du er, og der det er plass til deg og dine følelser. Du bør også finne noen du tror kan hjelpe deg å snakke din sak ovenfor foreldrene dine.

Har du kanskje noen andre voksne i familien du stoler på som du kan snakke med? En bestemor, tante eller voksen kusine/fetter? Eller kanskje foreldrene til en venn?

Hvis ikke du kommer på noen i familien/vennekretsen det er naturlig å ta kontakt med kan du gå til helsestasjon for ungdom. Der jobber det både helsesykepleier (tidligere helsesøster) og psykolog. Eller det kan være helsesykepleier på skolen din. De pleier å være god støtte og gode samtalepartnere i slike situasjoner. De har taushetsplikt, og det er gratis å gå dit. Alle kommuner har et slikt tilbud og det er der for deg! De som jobber der vil snakke med deg på dine premisser og med ditt beste for øyet. De kan hjelpe deg å vurdere om BUP er det rette stedet å søke hjelp, men jeg er ikke så sikker på det. Problemet ligger jo egentlig ikke hos deg, det er i relasjonen mellom dere at det skjer dumme ting. Og da kan andre tiltak være bedre. For eksempel kan de på helsestasjonen kalle inn foreldrene dine til en felles samtale der de hjelper deg å si det du vil si om hvordan du føler at du blir behandlet i familien. Er det verdt et forsøk tror du?

Jeg håper både du og søsteren din får det bedre i familien snart. Det er fint at du setter ord på det som skjer og står opp for deg selv når du føler deg oversett og dårlig behandlet. Selv om søsteren din også trenger støtte betyr ikke det at ikke du skal få det! Jeg ønsker deg alt godt! DU er verdifull!

Vennlig hilsen familieterapeuten