Hva kommer læreren min til å si dersom jeg forteller om selvmordtanker?

Hei, jente på 14 år!

Takk for spørsmålet ditt. Det høres ikke ut som du har det bra i det hele tatt. Jeg tenker det er kjempefint at du ønsker å fortelle en voksen om dette - det er det lureste å gjøre! Jeg ser for meg at kontaktlæreren din er en person som du stoler på siden du har valgt å si det til henne.

Du spør hva hun kommer til å spørre om - og det kan ikke jeg heller "spå". Det som kanskje hadde vært typisk at hun spør om er hva som gjør at du har det på denne måten og kanskje om du har noen å snakke med dette om. Kanskje hun også spør om hvor lenge det har pågått og lignende. Jeg tenker uansett at hun sikkert har tanker om hva du kan gjøre videre og hvem du skal kontakte. Ettersom du er så ung som du er så må lærere varsle foreldre dersom de tenker at det er fare for liv og helse. Dette er ikke noe som voksne gjør fordi man vil være ekkel eller slem - men fordi foreldre har ansvar for at barn og ungdommer når det gjelder så store og alvorlige ting. Jeg tenker at læreren din har nok kjennskap til selvskading og selvmordstanker fra før og hun vil nok kunne gi deg noen gode råd om hvem du kan kontakte. 

Det kan nok være lurt at du snakker med helsesykepleier (tidligere "helsesøster") på skolen også og at du der forteller om at du lurer på taushetsplikten og hva som kommer til å skje når du forteller om vanskelige ting. Etter at du får spurt om dette kan du fortelle om selvskading og selvmordstanker og få råd fra helsesykepleier om hva du skal gjøre videre. Det er ikke lurt å gå rundt alene med vanskelige tanker og følelser på denne måten. De som jobber som helsepersonell er veldig vant til å snakke om det som er tungt og vanskelig - inkludert selvmordstanker. Da trenger du ikke å være så redd for reaksjonen til denne personen ettersom personen som sagt har mye erfaring med å snakke om slike ting og derfor vil vite hva han/hun skal si. 

Du skriver ikke noe om hvordan forholdet ditt til foreldrene dine er og hva du tenker om å snakke med dem. Det er nok veldig lurt at du forteller også dem om hvordan du har det dersom du klarer det. Ofte vil man det være verre å grue seg på forhånd enn å faktisk si ifra. Foreldrene dine vil nok veldig gjerne vite hvordan du har det slik at de kan hjelpe deg med å skaffe relevant hjelp til det du strever med. 

Uansett hvem voksne du velger å kontakte så er det viktigste at du kontakter noen. Det er alvorlig å gå med selvmordstanker/planer over lang tid. Husk at uansett hvor tungt du har det nå så kommer det ikke til å vare evig og du kommer til å komme deg ut av det. Men det er som sagt svært viktig at du sier fra til en voksen. 

Sender deg en god klem <3

Med vennlig hilsen psykologen