Har jeg gått glipp av ungdomstiden min?

Jente, 20

Hei, jeg er en jente på 20 år som helt siden jeg begynte på videregående skole har slitt med at jeg aldri blir invitert på fest. Der jeg har gått har det vert et stor festemiljø og har mange venner som er ute gjerne flere ganger i helgen. Noen av de vennene som er mye mer ute enn meg er gjerne folk som møtte lite opp på skolen og var lite sosial. Jeg skjønner ikke helt hvordan noen som ganske usosial greier å bli så inkludert mer en jeg som alltid møtte opp og prøvde å være imøtekommende. Det får meg til å bli veldig usikker på hvordan jeg er som person. De gangene jeg faktisk går på fest blir jeg tatt med av noen, og en sjelden gang invitert. Jeg har nok ikke verdens største nettverk men de jeg kjenner er jeg veldig nære. Det å ikke bli invitert har gått veldig inn på meg psykisk. Det er en følelse av at det kun er meg som aldri blir invitert. Lurer også veldig på om jeg har «gått glipp av ungdomstiden min» eller noe. Dette var helt grusomt og jeg tenker fremdeles mye på dette.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 20 år!

Det er vondt å oppleve at man aldri blir invitert og at alle andre er sosiale. Samtidig vet jeg at det faktisk er mange som kjenner på dette, også etter at ungdomstiden er over.

Det er mange måter å ha en ungdomstid på. Svaret er ikke å være mest på fest og veldig sosial, men mange kan oppleve at dette er viktig i ungdomsårene.

Følelsen av å bli holdt utenfor eller ikke alltid være inkludert er vond og kan sette spor i livet.

Forsøk å tenke over hva du liker med deg selv. Hva gjør deg til den du er? Kanskje er det slik at noen lettere blir invitert med enn andre, men det betyr ikke at du ikke er interessant eller bra nok.

Noen ganger kan det være fint å finne andre miljøer å være i. Da kan man møte andre mennesker som opplever det likt som deg eller som har samme interesse.

Det vil også hjelpe å snakke med noen du stoler på om hva du har opplevd og føler nå. Når vi deler det som er vanskelig med andre er vi på en måte nødt til å "rydde" i hodet. Da blir tankene litt klarere og kan være lettere å bære etterpå.

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 2.4.2019

Oppdatert: 2.4.2019