Pappa synes så synd på de og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre?

Kjære jente 14 år

Så leit å lese at søskenbarnet til faren din har valgt å gjøre det slutt på livet sitt og at det er flere i familien som har blitt rammet av kreft. Det er veldig trist for alle rundt, og jeg forstår at du blir fortvilet og bekymret for faren din.

Du virker veldig omsorgsfull og god, og jeg vil tro at faren din setter pris på at du tenker på han og ønsker han alt godt. Han er heldig som har deg som datter. Samtidig så kjenner jeg at det nå også er viktig å minne deg på at pappa er voksen og kanskje også mer robust enn det du føler akkurat nå. Det er naturlig å bli opprørt og veldig lei seg når noen går bort, og når noen velger å ta sitt eget liv så settes det i gang mange tanker og følelser, og det er alltid fryktelig vondt for de som står rundt.

At pappa er lei seg nå er forståelig og normalt, og jeg håper han har flere gode støttespillere rundt seg. Han har - som du skriver noe om - moren sin, som han har en tett dialog med. Det er helt sikkert veldig godt for han.

Jeg synes du skal snakke med pappa om hva du tenker på og hvordan du så gjerne vil støtte han. Forhåpentlig så kan dere få til gode samtaler som kan være fint, trygt og godt for dere begge. Kanskje dere også kan forsøke å gjøre noe sammen som kan gi dere begge en liten pause i det vonde. Det er alltid veldig godt når en står midt oppi vonde livshendelser.

Du kan også oppsøke helsesykepleier på skolen din og be om støttesamtaler, om du ønsker å ha noen å snakke med om det som skjer i familien din nå. Det tror jeg kan være godt for deg. Sammen kan dere få sortert litt tanker og følelser, og der kan du også få gode råd for hvordan du skal stå sammen med familien i sorgen.

Jeg har lagt ved flere artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta godt vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen