Vi har nesten ikke noe penger, og jeg får ikke lov til en dritt...

Hei du!

Det høres ut som om du har det skikkelig vanskelig nå. Du foreller at familien din har veldig lite penger og noen ganger lite mat. Du skriver også at du nesten ikke får lov til noen ting og at pappa er mye sur. Du sitter mye alene på rommet ditt. Jeg kan tenke meg at det da er lett å få triste tanker. Du har prøvd å snakke med foreldrene dine mange ganger uten at det nytter.

Du skriver at nå orker du ikke mer. Det kan jeg godt forstå. Dette høres veldig ensomt ut for deg. Når det ikke nytter å snakke med foreldrene dine, så må du finne andre å snakke med. Tenk etter om du kjenner noen voksne du liker og har tillit til? Kanskje en lærer eller en slektning? Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen. En annen mulighet er å ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefon 116 111. De vil kunne gi deg flere råd ut fra akkurat din situasjon. Hvis ikke du opplever å bli hørt eller få hjelp første gang du prøver, så ikke gi deg, men let videre til du finner noen som stiller opp for deg! 

Kanskje tenker du at det er vanskelig å snakke om det som skjer hjemme og å be om hjelp fra andre? Kan hende er du redd for at pappa skal bli sur for dette også? Det er ikke lett å si hvorfor han er så sur og sier nei til så mye, men kanskje er det ikke så greit å være pappa heller? I hvert fall høres det ut som om han ikke klarer å forstå så mye av hva en jente på 13 år trenger nå. Det går ut over deg og din barndom. Du har en drøm om å bli skuespiller. Den drømmen synes jeg du skal holde fast på! Kanskje kan du begynne på en videregående skole som har dramalinje? Det er viktig og nødvendig for deg å han en voksen som kan snakke med deg om slike ting, drømme og legge planer sammen med deg.

Ta en titt på artiklene under svaret, og skriv gjerne hit på nytt hvis du vil det.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten :)