Bor i fosterhjem - vil møte søsknene mine

Kjære deg!

Du forteller om mange store, vonde opplevelser i livet og jeg forstår godt at du har det vanskelig. Jeg er helt enig med deg - når man har det sånn som du beskriver her, så trenger man noen å snakke med. Ingen skal behøve å bære på sorg og smerte alene slik du gjør. Dersom du har byttet fosterfamilie så mye som syv ganger og nå skal bytte igjen er det forståelig at du ikke føler du kan stole på noen, og at du ikke føler deg knyttet til noen av de du til nå har bodd hos. Det er egentlig helt naturlig at du har beskyttet følelsene dine på denne måten, når du har erfart gang på gang at du må bryte kontakt. Selv om de familiene du har kommet til kanskje har vært fine folk kan du jo umulig ha rukket å finne ut av det eller å ha blitt godt kjent med dem før du ble flytta på igjen. Da er det ikke rart at du har gitt opp å prøve å knytte deg til noen og at du føler du ikke kan stole på noen. Dette må føles ensomt!

Jeg blir overrasket over å høre at ingen voksne rundt deg har tenkt på de enorme følelsesmessige konsekvensene det må ha vært for deg med så mange oppbrudd, i de viktige barndomsårene fra du var 5 år og til nå når du er 14 år. Jeg lurer på hva som ligger bak disse vurderingene? 

Alle barn som bor i fosterhjem skal ha en kontaktperson/tilsynsfører som de treffer regelmessig. Jeg håper du også har en slik person og at denne er den samme selv om du har blitt flyttet på? Jeg mener at det er til denne personen du skal gå med dine ønsker om å få møte søsknene dine, og for generelt å kunne snakke om det du bærer på.

Dersom du ikke vet om at du har en slik tilsynsfører eller synes det er vanskelig å snakke med vedkommende, kan du kanskje ha med deg en ekstra voksen som du liker og som er trygg for deg, og hjelper deg med å ta kontakt? Selv om det kanskje ikke er mange av dem om dagen, så prøv og tenk: finnes det en lærer du stoler på? Helsesykepleier (tidligere helsesøster) på skolen din? Foreldrene til en venn du liker? Eller en av de voksne i fosterhjemmet du bor i akkurat nå? Spør om de kan bli med og hjelpe! Husk at du har rettigheter. Din tilsynsfører skal være din talsperson og formidle til barneverntjenesten hvordan du har det, hva du går rundt og tenker på og at du ønsker kontakt med søsknene dine igjen.

Hvis du ikke syns dette med tilsynsfører er en god idè vil jeg uansett anbefale deg å ta kontakt med noen i hjelpeapparatet slik at du får snakket med noen. At du får delt og bearbeidet det du går og bærer på med noen trygge voksne. Du kan for eksempel gå til helsestasjon for ungdom. Det er et gratis tilbud som finnes i alle kommuner/bydeler. De som jobber der er psykologer og helsesøstre, de er vant til å snakke med ungdom om alt som rører seg i livet deres. De har taushetsplikt.

Jeg ble berørt av det du skrev til oss. Jeg håper virkelig du får det bedre snart og at du møter på noen du kan stole på over tid, og som ikke forsvinner fra deg. Jeg håper at livet ditt blir mer stabilt og rolig fremover slik at du kan fokusere på å få bli deg selv og bygge nye, gode relasjoner! Og jeg håper du får møte søsknene dine igjen. 

Jeg legger ved noen artikler som sier mer om de rettighetene du har som barnevernsbarn. Lykke til og alt godt til deg. 

Vennlig hilsen familieterapeuten