Barndommen min var preget av ustabile, voldelige foreldre

Jente, 20

Barndommen min var preget av ustabile, voldelige foreldre som behandlet meg dårlig. Dette satte preg på meg men jeg klarte å holde meg gående veldig lenge på grunn av søsknene mine, fordi vi sto sammen i det. Jeg tror at barndommen min har påvirket meg på flere arenaer i livet, som at jeg sliter med å holde på relasjoner og stole på folk. Jeg og søsknene mine er ikke lengre nære og jeg føler at jeg har gjort så mye for de og støttet de i deres verste perioder, mens nå, når jeg har opplevd mye dårlige ting (alvorlige ting) orker de ikke å involveres. Jeg føler meg så alene og jeg har ikke noen tilhørighet noen plass. Jeg har et stort tomrom inni meg som er umulig å fylle, og har nå ikke kontakt med noen i familien. Føler meg enormt sveket av de som sto meg nær, ettersom de ikke orker å bry seg om meg. Hva kan jeg gjøre? Jeg vet dessverre at dette er noe som ikke kan fikses, så jeg må bare lære å leve med det. Jeg sliter med følelsen av å ikke være elsket av noen. Setter pris på forslag

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Takk for at du skriver til oss om noe som er så sårt og vanskelig for deg.

Du har opplevd omsorgssvikt fra foreldrene dine og det preger deg selvsagt også som voksen.

Du skriver ikke noe om du har fått hjelp utenom familien (søsken) mens du gikk igjennom alt det vonde i barndommen, men da fant du støtte i søsknene dine.

Det er forståelig at du savner tilhørighet og fellesskap med dine søsken som jo har opplevd stort sett det samme som deg. Jeg forstår godt at du ønsker å få støtte av dem nå, som du så sårt trenger det.

Det tomrommet du føler inni deg er vanskelig å fylle, men ikke umulig. Det kan kanskje hjelpe litt å snakke med noen som du velger å stole på, om det du opplever. Når vi har det vanskelig i livene våre, trenger vi andre, vi trenger støtte, at noen ser og forstår oss. Hvis ikke søsknene dine kan gi deg det, kanskje du kan finne støtte hos noen andre.

Hvis du går på skole, kan du f.eks. oppsøke helsesykepleier/ psykisk helsearbeider /psykolog /rådgiver, du kan gå til Helsestasjonen for ungdom (HFU)(HFU) i din kommune, i tillegg så har alle kommuner "samtaletjeneste" for voksne over 18 år. Alt er gratis.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 16.2.2023