Jeg sliter veldig med meg selv.

Hei.

Så fint at du skriver til oss i ung.no. Vi er her for deg!

Det høres veldig strevsomt ut og jeg tenker det er lurt at du får litt hjelp nå. Du skal ikke ha det sånn og forsøke å håndtere det helt på egenhånd. Det blir altfor vanskelig for deg.

Du bør fortsette å snakke med helsesykepleier, og du det er viktig at du er ærlig på at du synes det ikke er til noe hjelp og del med henne hvilke tanker du har (at du kjenner henne for godt og at du synes det er vanskelig å snakke om følelser). Det er veldig viktig at du er åpen og ærlig, slik at du får den riktige hjelpen for deg, slik at du kan få det bedre. Helsesykepleier kan da - sammen med deg- vurdere om du bør få samtaler fra Psykisk helse i kommunen eller om du bør henvises til BUP for utredning og behandling der. Du kan også gå til Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler der. Likevel vil jeg nok mest av alt anbefale deg å fortsette hos helsesykepleier, som jo kjenner til deg og dere kan fortsette med et godt arbeid nå og fremover.

Det er viktig å ta tak i vanskelig tanker og følelser rundt kropp og matinntak. Du er i en sårbar alder, og uten hjelp til å sortere og bearbeide så øker risikoen for å utvikle spiseforstyrrelser.

Søk også støtte hos foreldrene dine. De bør vite hvordan du har det nå, slik at du kan få den støtten, tryggheten og kjærligheten som du trenger. Du behøver ikke å fortelle dem om alt du tenker og føler på, men noe bør de vite slik at de kjenner til at du har det vanskelig.

Vit at det finnes god hjelp å få og at du kan få det bedre!

Jeg legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen