Kan jeg være deprimert?

Jente, 16

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare men hver gang noe bra skjer, jeg får noe jeg har hatt lyst på lenge, møter venner eller nær familie så blir jeg ikke glad lenger. Om jeg har en ferie å se fram til gleder jeg meg ikke til det heller lenger. Jeg føler at jeg ikke har noe grunn til å være glad, fordi livet er bare sånn at man lever også dør man liksom. Jeg har også grått veldig mye i det siste og som oftest er det helt uten grunn og jeg greier ikke stoppe. Kan jeg være deprimert? Og i så fall hva gjør jeg med det. Jeg vil ikke/tørr ikke fortelle foreldrene mine. Moren min har utdanning i medisin og har jobbet innen det i over 20 år men sier at hun ikke «tror» på mental helse og dermed depresjon. Jeg har på en måte indirekte nevnt det før og da sa hun at jeg har det alt for bra for å være lei meg eller deprimert og at jeg skal bare være takknemmelig. Jeg er så confused

Hei.

Så fint at du skriver til oss i ung.no. Vi er her for å hjelpe deg!

Jeg forstår at du gjerne vil ha litt hjelp. Du har det vondt og har hatt det sånn en god stund. Du kjenner deg nedstemt, og opplever ikke glede på samme måte lenger. Det synes jeg du skal ta på alvor. Du skal ikke ha det sånn og forsøke å håndtere det helt på egenhånd. Det blir altfor vanskelig for deg!

Det er uheldig at du ikke opplever støtte hos moren din. Jeg tenker du likevel bør snakke litt med henne om at det er litt ekstra vanskelig å være deg nå. Uavhengig om hun “tror på psykisk helse” eller ikke, så er hun jo mammaen din og kan gi deg den støtten, tryggheten og kjærligheten som du trenger. Kanskje hun tenker at du jo har alt og derfor bør kjenne at du har det bra, men faktisk så er det slik at en kan eie hele verden og likevel ha det tomt og vondt inni seg. Jeg tenker du bør snakke om hvordan du har det. Foreldrene dine bør vite at du har det vondt. Vær åpen, ærlig og tydelig med konkrete eksempler hvordan det kjennes ut for deg. Og be helt klart og tydelig om støtte og hjelp.

Du kan også tenke på om det er andre trygge, gode voksne som du kan søke litt til nå, dersom det ikke lykkes i møte med foreldrene dine. Har du en god tante, onkel, besteforeldre eller andre varme voksne rundt deg? Ta kontakt der og fortell om hvordan du har det.

Du bør også ta turen innom Helsestasjon for ungdom. De har åpent nå i sommerferien og der kan du tilbud om støttesamtaler over tid og sammen kan dere jobbe for at du skal få det bedre med deg selv. Helsesykepleier på skolen er også et alternativ når skolen er igang igjen.

Forsøk også å tenke igjennom om det har skjedd noe spesielt det siste året som har gjort deg ekstra sårbar. Hvordan har overgangen til VGS vært? Sover du godt? Spiser du gjennom dagen? Hva slags forhold har du til sosiale medier, er du mye på og hvor mye påvirker det deg? Vi som jobber med psykisk helse vet at det å sove lite, spise for lite og/eller være altfor mye på sosiale medier (snap, tiktok etc) skaper ubalanse i psyken over tid. Forsøk å gjøre noen endringer som skaper en god “rustning” for deg selv og jobb for god ivaretakelse av deg selv jevnt over. Vær god med deg selv!

Vit at det finnes god hjelp å få og at du kan få det bedre. Det er ikke sikkert at det du kjenner på er depresjon, men heller utmattelse, følelse av ikke å strekke til og/eller at det er litt ekstra tungt i en periode nå og du trenger mer støtte, trygghet og godhet av de rundt deg.

Jeg legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 18.7.2026