Er det normalt å ville ta sitt eget liv?
Jente, 13
Er det normalt å ville ta sitt eget liv, selv om man ikke er deprimert? Jeg er ikke helt sikker på om jeg vil gjøre det, men på en måte så vil jeg det. Men jeg er ikke deprimert og jeg fører at jeg bare faker. Jeg kommer ikke til å gjøre noe dumt selv om jeg har tanker om det. Det er ikke så ille, så det er ikke fare for at jeg skal faktisk ta mitt eget liv
Hei.
Så fint at du skriver til oss i ung.no. Vi er her for deg!
Du spør om det er normalt å ha selvmordstanker og forsikrer oss om at du ikke har konkrete planer.
Jeg tenker det er viktig at du har noen å snakke med nå. Når du har selvmordstanker, så er det et tydelig tegn på at det er vondt og du trenger ekstra støtte fra familie eller en god venn. Det er noe som kjennes veldig vanskelig, og som skaper en hjelpesløshetsfølelse. Det er alltid viktig å ta seg selv på alvor når en får tanker om å skade seg selv og/eller får påtrengende ønske om å dø.
De aller fleste av oss får selvmordstanker. Det er ikke slik at en alltid må være deprimert for å utvikle sånne tanker. Det er faktisk ganske så normalt, spesielt når det kjennes vondt og har gjort det over tid. Når en føler seg helt låst i en situasjon kan det å tenke på at en jo har et valg om å leve eller ei føles som en lettelse og en slags tankeflukt. Men selv om det er ganske så normalt med sånne tanker, så er det veldig viktig å søke til andre for litt støtte.
Hvordan er det for deg? Er det noe som har skjedd i det siste? Føler du deg ensom eller utestengt? Hva slags forhold har du til deg selv - kropp, utseende og vekt? Gruer du deg til skolestart og overgangen til ungdomsskolen? Er det trygt der hjemme, eller er det mye krangling eller vært noen endringer der som skaper stress i deg?
Jeg vil oppfordre deg til å snakke med de du har rundt deg. Kan du snakke litt med foreldrene dine? Eller har du andre i familien som du har tillit til og som du kjenner deg trygg på? Du behøver ikke å fortelle alt, men noe bør du si slik at alvoret kommer frem og de du har rundt deg kan forstå at du trenger ekstra med trygghet, støtte og masse kjærlighet. Du skal ikke være alene nå. Foreldrene dine kan også søke hjelp til deg i kommunen. Dere finner tjenesten på nettsiden til kommunen der du bor. Det er gratis, du trenger ingen henvisning og det er som regel kort ventetid før oppstart.
Du kan også ta turen til Helsestasjon for ungdom. De har åpent nå i sommerferien og der kan du få tilbud om støttesamtaler over tid og sammen kan dere finne ut av hva du trenger nå for at du skal få det bedre. De vil også vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helse i kommunen eller fra BUP.
Når skolen er i gang igjen, så kan du også gå til helsesykepleier der. For mange er det veldig godt å ha en fast å snakke litt med, og det er veldig praktisk at hun holder til på skoleområdet.
Forsøk å være åpen og ærlig med den du prater med. Vær konkret og kom med eksempler. Da er det større sjanse for at du blir forstått og møtt på den måten som du trenger nå. Det er veldig viktig at du søker til en voksen og ikke forsøker å håndtere dette helt på egenhånd. Det blir altfor vanskelig for deg!
Vit at det finnes god hjelp å få og at du kan få det bedre!
Jeg legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.
Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.
Med vennlig hilsen psykologen
Besvart: 26.7.2026
Vi har valgt ut dette for deg
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål



